Psalms 78
1 A contemplation by Asaph. Hear my teaching, my people. Turn your ears to the words of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I will open my mouth in a parable. I will utter dark sayings of old,
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 which we have heard and known, and our fathers have told us.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 We will not hide them from their children, telling to the generation to come the praises of the LORD, his strength, and his wondrous deeds that he has done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 For he established a covenant in Jacob, and appointed a teaching in Israel, which he commanded our fathers, that they should make them known to their children;
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 that the generation to come might know, even the children who should be born; who should arise and tell their children,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 that they might set their hope in God, and not forget God’s deeds, but keep his commandments,
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 and might not be as their fathers— a stubborn and rebellious generation, a generation that didn’t make their hearts loyal, whose spirit was not steadfast with God.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 The children of Ephraim, being armed and carrying bows, turned back in the day of battle.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They didn’t keep God’s covenant, and refused to walk by his Torah.
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 They forgot his doings, his wondrous deeds that he had shown them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 He did marvellous things in the sight of their fathers, in the land of Egypt, in the field of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He split the sea, and caused them to pass through. He made the waters stand as a heap.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 In the daytime he also led them with a cloud, and all night with a light of fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He split rocks in the wilderness, and gave them drink abundantly as out of the depths.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 He brought streams also out of the rock, and caused waters to run down like rivers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Yet they still went on to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 They tempted God in their heart by asking food according to their desire.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 Yes, they spoke against God. They said, “Can God prepare a table in the wilderness?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Behold, he struck the rock, so that waters gushed out, and streams overflowed. Can he give bread also? Will he provide meat for his people?”
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore the LORD heard, and was angry. A fire was kindled against Jacob, anger also went up against Israel,
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 because they didn’t believe in God, and didn’t trust in his salvation [yeshuat].
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 Yet he commanded the skies above, and opened the doors of heaven.
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 He rained down manna on them to eat, and gave them food from the sky.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Man ate the bread of angels. He sent them food to the full.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He caused the east wind to blow in the sky. By his power he guided the south wind.
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 He also rained meat on them as the dust, winged birds as the sand of the seas.
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 He let them fall in the middle of their camp, around their habitations.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 So they ate, and were well filled. He gave them their own desire.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They didn’t turn from their cravings. Their food was yet in their mouths,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 when the anger of God went up against them, killed some of their strongest, and struck down the young men of Israel.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 For all this they still sinned, and didn’t believe in his wondrous works.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Therefore he consumed their days in vanity, and their years in terror.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 When he killed them, then they enquired after him. They returned and sought God earnestly.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 They remembered that God was their rock, the Most High God, their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 But they flattered him with their mouth, and lied to him with their tongue.
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 For their heart was not right with him, neither were they faithful in his covenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 But he, being merciful, forgave iniquity, and didn’t destroy them. Yes, many times he turned his anger away, and didn’t stir up all his wrath.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 He remembered that they were but flesh, a wind that passes away, and doesn’t come again.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How often they rebelled against him in the wilderness, and grieved him in the desert!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 They turned again and tempted God, and provoked the Holy One of Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They didn’t remember his hand, nor the day when he redeemed them from the adversary;
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 how he set his signs in Egypt, his wonders in the field of Zoan,
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 he turned their rivers into blood, and their streams, so that they could not drink.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sent amongst them swarms of flies, which devoured them; and frogs, which destroyed them.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 He also gave their increase to the caterpillar, and their labour to the locust.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He destroyed their vines with hail, their sycamore fig trees with frost.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 He also gave over their livestock to the hail, and their flocks to hot thunderbolts.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He threw on them the fierceness of his anger, wrath, indignation, and trouble, and a band of angels of evil.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He made a path for his anger. He didn’t spare their soul from death, but gave their life over to the pestilence,
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 and struck all the firstborn in Egypt, the chief of their strength in the tents of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 But he led out his own people like sheep, and guided them in the wilderness like a flock.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 He led them safely, so that they weren’t afraid, but the sea overwhelmed their enemies.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 He brought them to the border of his sanctuary, to this mountain, which his right hand had taken.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 He also drove out the nations before them, allotted them for an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Yet they tempted and rebelled against the Most High God, and didn’t keep his testimonies,
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 but turned back, and dealt treacherously like their fathers. They were twisted like a deceitful bow.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 For they provoked him to anger with their high places, and moved him to jealousy with their engraved images.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 When God heard this, he was angry, and greatly abhorred Israel,
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 so that he abandoned the tent of Shiloh, the tent which he placed amongst men,
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 and delivered his strength into captivity, his glory into the adversary’s hand.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 He also gave his people over to the sword, and was angry with his inheritance.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Fire devoured their young men. Their virgins had no wedding song.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Their priests fell by the sword, and their widows couldn’t weep.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 Then the Lord awakened as one out of sleep, like a mighty man who shouts by reason of wine.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 He struck his adversaries backward. He put them to a perpetual reproach.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Moreover he rejected the tent of Joseph, and didn’t choose the tribe of Ephraim,
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 But chose the tribe of Judah, Mount Zion which he loved.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 He built his sanctuary like the heights, like the earth which he has established forever.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 He also chose David his servant, and took him from the sheepfolds;
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 from following the ewes that have their young, he brought him to be the shepherd of Jacob, his people, and Israel, his inheritance.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 So he was their shepherd according to the integrity of his heart, and guided them by the skilfulness of his hands.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
