Psalms 69
1 For the Chief Musician. To the tune of “Lilies.” By David. Save me, God, for the waters have come up to my neck!
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail looking for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head. Those who want to cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty. I have to restore what I didn’t take away.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 God, you know my foolishness. My sins aren’t hidden from you.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Don’t let those who wait for you be shamed through me, Lord GOD of Hosts. Don’t let those who seek you be brought to dishonour through me, God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 Because for your sake, I have borne reproach. Shame has covered my face.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I have become a stranger to my brothers, an alien to my mother’s children.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For the zeal of your house consumes me. The reproaches of those who reproach you have fallen on me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 When I wept and I fasted, that was to my reproach.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 When I made sackcloth my clothing, I became a byword to them.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 Those who sit in the gate talk about me. I am the song of the drunkards.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But as for me, my prayer is to you, LORD, in an acceptable time. God, in the abundance of your loving kindness, answer me in the truth of your salvation.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Deliver me out of the mire, and don’t let me sink. Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Don’t let the flood waters overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Don’t let the pit shut its mouth on me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Answer me, LORD, for your loving kindness is good. According to the multitude of your tender mercies, turn to me.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Don’t hide your face from your servant, for I am in distress. Answer me speedily!
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Draw near to my soul and redeem it. Ransom me because of my enemies.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 You know my reproach, my shame, and my dishonour. My adversaries are all before you.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 They also gave me poison for my food. In my thirst, they gave me vinegar to drink.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Let their table before them become a snare. May it become a retribution and a trap.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Let their eyes be darkened, so that they can’t see. Let their backs be continually bent.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Pour out your indignation on them. Let the fierceness of your anger overtake them.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Let their habitation be desolate. Let no one dwell in their tents.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they persecute him whom you have wounded. They tell of the sorrow of those whom you have hurt.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Charge them with crime upon crime. Don’t let them come into your righteousness.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Let them be blotted out of the book of life, and not be written with the righteous.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 But I am in pain and distress. Let your salvation, God, protect me.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 It will please the LORD better than an ox, or a bull that has horns and hoofs.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The humble have seen it, and are glad. You who seek after God, let your heart live.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the LORD hears the needy, and doesn’t despise his captive people.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Let heaven and earth praise him; the seas, and everything that moves therein!
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will save Zion, and build the cities of Judah. They shall settle there, and own it.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 The children also of his servants shall inherit it. Those who love his name shall dwell therein.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
