Psalms 68

1 For the Chief Musician. A Psalm by David. A song. Let God arise! Let his enemies be scattered! Let them who hate him also flee before him.

Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.

2 As smoke is driven away, so drive them away. As wax melts before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.

Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.

3 But let the righteous be glad. Let them rejoice before God. Yes, let them rejoice with gladness.

Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.

4 Sing to God! Sing praises to his name! Extol him who rides on the clouds: to the LORD, his name! Rejoice before him!

Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!

5 A father of the fatherless, and a defender of the widows, is God in his holy habitation.

Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.

6 God sets the lonely in families. He brings out the prisoners with singing, but the rebellious dwell in a sun-scorched land.

Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.

7 God, when you went out before your people, when you marched through the wilderness... (Selah)

Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)

8 The earth trembled. The sky also poured down rain at the presence of the God of Sinai— at the presence of God, the God of Israel.

då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.

9 You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance when it was weary.

Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.

10 Your congregation lived therein. You, God, prepared your goodness for the poor.

Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.

11 The Lord announced the word. The ones who proclaim it are a great company.

Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.

12 “Kings of armies flee! They flee!” She who waits at home divides the plunder,

Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.

13 while you sleep amongst the camp fires, the wings of a dove sheathed with silver, her feathers with shining gold.

Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.

14 When the Almighty scattered kings in her, it snowed on Zalmon.

Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.

15 The mountains of Bashan are majestic mountains. The mountains of Bashan are rugged.

Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.

16 Why do you look in envy, you rugged mountains, at the mountain where God chooses to reign? Yes, the LORD will dwell there forever.

Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.

17 The chariots of God are tens of thousands and thousands of thousands. The Lord is amongst them, from Sinai, into the sanctuary.

Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.

18 You have ascended on high. You have led away captives. You have received gifts amongst people, yes, amongst the rebellious also, that the LORD God might dwell there.

Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.

19 Blessed be the Lord, who daily bears our burdens, even the God who is our salvation. (Selah)

Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)

20 God is to us a God of deliverance. To GOD, the Lord, belongs escape from death.

Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.

21 But God will strike through the head of his enemies, the hairy scalp of such a one as still continues in his guiltiness.

Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.

22 The Lord said, “I will bring you again from Bashan, I will bring you again from the depths of the sea,

Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,

23 that you may crush them, dipping your foot in blood, that the tongues of your dogs may have their portion from your enemies.”

so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»

24 They have seen your processions, God, even the processions of my God, my King, into the sanctuary.

Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.

25 The singers went before, the minstrels followed after, amongst the ladies playing with tambourines,

Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.

26 “Bless God in the congregations, even the Lord in the assembly of Israel!”

Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!

27 There is little Benjamin, their ruler, the princes of Judah, their council, the princes of Zebulun, and the princes of Naphtali.

Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.

28 Your God has commanded your strength. Strengthen, God, that which you have done for us.

Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!

29 Because of your temple at Jerusalem, kings shall bring presents to you.

For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.

30 Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls with the calves of the peoples. Trample under foot the bars of silver. Scatter the nations who delight in war.

Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.

31 Princes shall come out of Egypt. Ethiopia shall hurry to stretch out her hands to God.

Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.

32 Sing to God, you kingdoms of the earth! Sing praises to the Lord— (Selah)

De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)

33 to him who rides on the heaven of heavens, which are of old; behold, he utters his voice, a mighty voice.

Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.

34 Ascribe strength to God! His excellency is over Israel, his strength is in the skies.

Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.

35 You are awesome, God, in your sanctuaries. The God of Israel gives strength and power to his people. Praise be to God!

Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!