Psalms 40
1 For the Chief Musician. A Psalm by David. I waited patiently for the LORD. He turned to me, and heard my cry.
Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.
2 He brought me up also out of a horrible pit, out of the miry clay. He set my feet on a rock, and gave me a firm place to stand.
Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.
3 He has put a new song in my mouth, even praise to our God. Many shall see it, and fear, and shall trust in the LORD.
Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.
4 Blessed is the man who makes the LORD his trust, and doesn’t respect the proud, nor such as turn away to lies.
Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.
5 Many, LORD, my God, are the wonderful works which you have done, and your thoughts which are towards us. They can’t be declared back to you. If I would declare and speak of them, they are more than can be counted.
Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.
6 Sacrifice and offering you didn’t desire. You have opened my ears. You have not required burnt offering and sin offering.
Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.
7 Then I said, “Behold, I have come. It is written about me in the book in the scroll.
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;
8 I delight to do your will, my God. Yes, your Torah is within my heart.”
å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»
9 I have proclaimed glad news of righteousness in the great assembly. Behold, I will not seal my lips, LORD, you know.
Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.
10 I have not hidden your righteousness within my heart. I have declared your faithfulness and your salvation. I have not concealed your loving kindness and your truth from the great assembly.
Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.
11 Don’t withhold your tender mercies from me, LORD. Let your loving kindness and your truth continually preserve me.
Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.
12 For innumerable evils have surrounded me. My iniquities have overtaken me, so that I am not able to look up. They are more than the hairs of my head. My heart has failed me.
For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.
13 Be pleased, LORD, to deliver me. Hurry to help me, LORD.
Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!
14 Let them be disappointed and confounded together who seek after my soul to destroy it. Let them be turned backward and brought to dishonour who delight in my hurt.
Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!
15 Let them be desolate by reason of their shame that tell me, “Aha! Aha!”
Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»
16 Let all those who seek you rejoice and be glad in you. Let such as love your salvation say continually, “Let the LORD be exalted!”
Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»
17 But I am poor and needy. May the Lord think about me. You are my help and my deliverer. Don’t delay, my God.
For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!
