Psalms 39

1 For the Chief Musician. For Jeduthun. A Psalm by David. I said, “I will watch my ways, so that I don’t sin with my tongue. I will keep my mouth with a bridle while the wicked is before me.”

Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

2 I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.

Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

3 My heart was hot within me. While I meditated, the fire burnt. I spoke with my tongue:

Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

4 “LORD, show me my end, what is the measure of my days. Let me know how frail I am.

Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

5 Behold, you have made my days hand widths. My lifetime is as nothing before you. Surely every man stands as a breath.” (Selah)

Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

6 “Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn’t know who shall gather.

Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

7 Now, Lord, what do I wait for? My hope is in you.

Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

8 Deliver me from all my transgressions. Don’t make me the reproach of the foolish.

Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

9 I was mute. I didn’t open my mouth, because you did it.

Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

10 Remove your scourge away from me. I am overcome by the blow of your hand.

Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

11 When you rebuke and correct man for iniquity, you consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath.” (Selah)

Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

12 “Hear my prayer, LORD, and give ear to my cry. Don’t be silent at my tears. For I am a stranger with you, a foreigner, as all my fathers were.

Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

13 Oh spare me, that I may recover strength, before I go away and exist no more.”

Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!