Proverbs 19
1 Better is the poor who walks in his integrity than he who is perverse in his lips and is a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 It isn’t good to have zeal without knowledge, nor being hasty with one’s feet and missing the way.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The foolishness of man subverts his way; his heart rages against the LORD.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth adds many friends, but the poor is separated from his friend.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not be unpunished. He who pours out lies shall not go free.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many will entreat the favour of a ruler, and everyone is a friend to a man who gives gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the relatives of the poor shun him; how much more do his friends avoid him! He pursues them with pleas, but they are gone.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He who gets wisdom loves his own soul. He who keeps understanding shall find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not be unpunished. He who utters lies shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Delicate living is not appropriate for a fool, much less for a servant to have rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The discretion of a man makes him slow to anger. It is his glory to overlook an offence.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The king’s wrath is like the roaring of a lion, but his favour is like dew on the grass.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son is the calamity of his father. A wife’s quarrels are a continual dripping.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and riches are an inheritance from fathers, but a prudent wife is from the LORD.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Slothfulness casts into a deep sleep. The idle soul shall suffer hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He who keeps the commandment keeps his soul, but he who is contemptuous in his ways shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He who has pity on the poor lends to the LORD; he will reward him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Discipline your son, for there is hope; don’t be a willing party to his death.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A hot-tempered man must pay the penalty, for if you rescue him, you must do it again.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Listen to counsel and receive instruction, that you may be wise in your latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 There are many plans in a man’s heart, but the LORD’s counsel will prevail.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 That which makes a man to be desired is his kindness. A poor man is better than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of the LORD leads to life, then contentment; he rests and will not be touched by trouble.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 The sluggard buries his hand in the dish; he will not so much as bring it to his mouth again.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Flog a scoffer, and the simple will learn prudence; rebuke one who has understanding, and he will gain knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He who robs his father and drives away his mother is a son who causes shame and brings reproach.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 If you stop listening to instruction, my son, you will stray from the words of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 A corrupt witness mocks justice, and the mouth of the wicked gulps down iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Penalties are prepared for scoffers, and beatings for the backs of fools.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
