Proverbs 18
1 A man who isolates himself pursues selfishness, and defies all sound judgement.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 A fool has no delight in understanding, but only in revealing his own opinion.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 When wickedness comes, contempt also comes, and with shame comes disgrace.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 The words of a man’s mouth are like deep waters. The fountain of wisdom is like a flowing brook.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 To be partial to the faces of the wicked is not good, nor to deprive the innocent of justice.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 A fool’s lips come into strife, and his mouth invites beatings.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 A fool’s mouth is his destruction, and his lips are a snare to his soul.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 The words of a gossip are like dainty morsels: they go down into a person’s innermost parts.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 One who is slack in his work is brother to him who is a master of destruction.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 The LORD’s name is a strong tower: the righteous run to him, and are safe.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 The rich man’s wealth is his strong city, like an unscalable wall in his own imagination.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 Before destruction the heart of man is proud, but before honour is humility.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 He who answers before he hears, that is folly and shame to him.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 A man’s spirit will sustain him in sickness, but a crushed spirit, who can bear?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 The heart of the discerning gets knowledge. The ear of the wise seeks knowledge.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 A man’s gift makes room for him, and brings him before great men.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 He who pleads his cause first seems right— until another comes and questions him.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 The lot settles disputes, and keeps strong ones apart.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 A brother offended is more difficult than a fortified city. Disputes are like the bars of a fortress.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 A man’s stomach is filled with the fruit of his mouth. With the harvest of his lips he is satisfied.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Death and life are in the power of the tongue; those who love it will eat its fruit.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 Whoever finds a wife finds a good thing, and obtains favour of the LORD.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 The poor plead for mercy, but the rich answer harshly.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 A man of many companions may be ruined, but there is a friend who sticks closer than a brother.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
