2 Chronicles 14

1 So Abijah slept with his fathers, and they buried him in David’s city; and Asa his son reigned in his place. In his days, the land was quiet ten years.

Og Abia lagde seg til kvile hjå federne sine, og dei gravlagde honom i Davidsbyen; Asa, son hans, vart konge i staden hans. I hans dagar hadde landet fred i ti år.

2 Asa did that which was good and right in the LORD his God’s eyes,

Asa gjorde det som var godt og rett i augo åt Herren, hans Gud.

3 for he took away the foreign altars and the high places, broke down the pillars, cut down the Asherah poles,

Han fekk burt dei framande altari og offerhaugarne, braut sund minnesteinarne og hogg ned Astarte-bilæti.

4 and commanded Judah to seek the LORD, the God of their fathers, and to obey his law and command.

Og han baud Juda-mennerne at dei skulde søkja Herren, deira fedregud, og halda lovi og bodet.

5 Also he took away out of all the cities of Judah the high places and the sun images; and the kingdom was quiet before him.

Og han fekk burt offerhaugarne og solsulorne frå alle byarne i Juda, og riket hadde ro so lenge han livde.

6 He built fortified cities in Judah; for the land was quiet, and he had no war in those years, because the LORD had given him rest.

Han bygde borgar i Juda; for landet hadde fred, og det kom ikkje til nokon krig imot honom i dei åri, for Herren gav honom ro.

7 For he said to Judah, “Let’s build these cities and make walls around them, with towers, gates, and bars. The land is yet before us, because we have sought the LORD our God. We have sought him, and he has given us rest on every side.” So they built and prospered.

Han sagde til Juda: «Lat oss byggja desse byarne og setja murar og tårn ikring deim og portar og portbommar, medan me endå hev landet i vår magt, for di me hev søkt Herren, vår Gud; me hev søkt honom, og han hev gjeve oss fred til alle sidor.» So bygde dei då, og det gjekk godt.

8 Asa had an army of three hundred thousand out of Judah who bore bucklers and spears, and two hundred and eighty thousand out of Benjamin who bore shields and drew bows. All these were mighty men of valour.

Asa hadde ein her som var væpna med langskjoldar og spjot, tri hundrad tusund mann av Juda, og dessutan tvo hundrad og åtteti tusund av Benjamin, som bar rundskjoldar og spente boge. Alle desse var djerve stridsmenner.

9 Zerah the Ethiopian came out against them with an army of a million troops and three hundred chariots, and he came to Mareshah.

Og ætiopen Zerah drog ut imot deim med ein her på tusund gonger tusund mann og tri hundrad stridsvogner, og han kom til Maresa.

10 Then Asa went out to meet him, and they set the battle in array in the valley of Zephathah at Mareshah.

Og Asa drog imot honom, og dei fylkte seg til strid i Sefatadalen ved Maresa.

11 Asa cried to the LORD his God, and said, “LORD, there is no one besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, LORD our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. LORD, you are our God. Don’t let man prevail against you.”

Då ropa Asa til Herren, hans Gud: «Herre! det er ingen som du til å hjelpa i strid millom ein som er sterk og ein som er magtlaus. So hjelp oss, Herre, vår Gud! For til deg held me oss, og med ditt namn er me komne hit imot denne hopen. Herre, du er vår Gud; lat ikkje noko menneskje standa seg imot deg!»

12 So the LORD struck the Ethiopians before Asa and before Judah; and the Ethiopians fled.

Då slo Herren ætioparne for augo på Asa og Juda og ætioparne rømde.

13 Asa and the people who were with him pursued them to Gerar. So many of the Ethiopians fell that they could not recover themselves, for they were destroyed before the LORD and before his army. Judah’s army carried away very much booty.

Asa og folket som var med honom, forfylgde deim til Gerar, og det fall so mange av ætioparne, at ingen vart i live, for dei vart knustra for Herren og hans her. Folket tok ei uhorveleg mengd med herfang.

14 They struck all the cities around Gerar, for the fear of the LORD came on them. They plundered all the cities, for there was much plunder in them.

Og dei tok alle byarne rundt ikring Gerar, for ein støkk frå Herren hadde kome yver deim, og dei plundra alle byarne, for det var mykje herfang i deim.

15 They also struck the tents of those who had livestock, and carried away sheep and camels in abundance, then returned to Jerusalem.

Jamvel buskaps-tjeldi tok dei, og dei drog med seg ei mengd med småfe og kamelar, og so snudde dei heim att til Jerusalem.