Luke 19
1 Jesus entered and was passing through Jericho.
Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2 Behold, there was a man there named Zacchaeus. He was a chief tax collector and was rich.
Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
3 He was trying to see who Jesus was, but could not see over the crowd, because he was small in height.
Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
4 So he ran on ahead of the people and climbed up into a sycamore tree to see him, because Jesus was about to pass that way.
Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5 When Jesus came to the place, he looked up and said to him, “Zacchaeus, come down quickly, for today I must stay at your house.”
Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6 So he hurried and came down and welcomed him joyfully.
Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
7 When everyone saw this, they all complained, saying, “He has gone in to visit a man who is a sinner.”
Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8 Zacchaeus stood and said to the Lord, “Look, Lord, the half of my goods I give to the poor, and if I have cheated anyone of anything, I will restore four times the amount.”
Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9 Jesus said to him, “Today salvation has come to this house, because he too is a son of Abraham.
Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
10 For the Son of Man came to seek and to save the people who are lost.”
For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
11 As they heard these things, he continued speaking and told a parable, because he was near to Jerusalem, and they thought that the kingdom of God was about to appear immediately.
De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12 He said therefore, “A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and then to return.
”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
13 He called ten of his servants, and gave them ten minas, and said to them, 'Conduct business until I come back.'
Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
14 But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying, 'We will not have this man rule over us.'
Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15 It happened when he came back again, having received the kingdom, he commanded the servants to whom he had given the money to be called to him, that he might know what profit they had made by doing business.
Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16 The first came before him, saying, 'Lord, your mina has made ten minas more.'
Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17 The nobleman said to him, 'Well done, good servant. Because you were faithful in very little, you will have authority over ten cities.'
’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18 The second came, saying, 'Your mina, lord, has made five minas.'
Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19 The nobleman said to him, 'You take charge over five cities.'
Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
20 Another came, saying, 'Lord, here is your mina, which I kept safely in a cloth,
Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
21 for I was afraid of you, because you are a demanding person. You take up what you did not put in, and you reap what you did not sow.'
Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
22 The nobleman said to him, 'By your own words I will judge you, you wicked servant. You knew that I am a demanding person, that I take up what I did not put in, and that I reaped what I did not sow.
Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
23 Then why did you not put my money in the bank, so that when I returned I would have collected it with interest?'
hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24 The nobleman said to them that stood by, 'Take away from him the mina, and give it to him that has the ten minas.'
Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25 They said to him, 'Lord, he has ten minas.'
’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
26 'I say to you, that everyone who has will be given more, but from him that has not, even that which he has will be taken away.
’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
27 But these enemies of mine, those who did not want me to reign over them, bring them here and kill them before me.'”
Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
28 When he had said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem.
Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
29 It came about that when he came near to Bethphage and Bethany, to the hill that is called Olivet, he sent two of the disciples,
De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
30 saying, “Go into the next village. As you enter, you will find a colt that has never been ridden. Untie it and bring it to me.
og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
31 If anyone asks you, 'Why are you untying it?' say, 'The Lord has need of it.'”
Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
32 Those who were sent went and found the colt just as Jesus had told them.
De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
33 As they were untying the colt, the owners said to them, “Why are you untying the colt?”
Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34 They said, “The Lord has need of it.”
De svarte:”Herren har bruk for det.”
35 They brought it to Jesus, and they threw their cloaks upon the colt and set Jesus on it.
De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36 As he went, they spread their cloaks on the road.
Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37 As he was now approaching the place where the Mount of Olives descends, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen,
De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38 saying, “Blessed is the king who comes in the name of the Lord! Peace in heaven and glory in the highest!”
”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39 Some of the Pharisees in the multitude said to him, “Teacher, rebuke your disciples.”
Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40 Jesus answered and said, “I tell you, if these were silent, the stones would cry out.”
Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41 When Jesus approached the city, he wept over it,
Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42 saying, “If only you had known in this day, even you, the things which bring you peace! But now they are hidden from your eyes.
”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43 For the days will come upon you when your enemies will build a barricade around you, and surround you, and press in on you from every side.
Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
44 They will strike you down to the ground and your children with you. They will not leave one stone upon another, because you did not recognize it when God was trying to save you.”
De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
45 Jesus entered the temple and began to cast out those who were selling,
Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
46 saying to them, “It is written, 'My house will be a house of prayer,' but you have made it a den of robbers.”
Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
47 So Jesus was teaching daily in the temple. The chief priests and the scribes and the leaders of the people wanted to kill him,
Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
48 but they could not find a way to do it, because all the people were listening to him intently.
De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
