Luke 18
1 Then he spoke a parable to them about how they should always pray and not become discouraged,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 saying, “In a certain city there was a judge who did not fear God and did not respect people.
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 Now there was a widow in that city, and she came often to him, saying, 'Help me get justice against my opponent.'
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 For a long time he was not willing to help her, but after a while he said to himself, 'Though I do not fear God or respect man,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 yet because this widow causes me trouble, I will help her get justice, so that she does not wear me out by her constant coming.'”
6 Then the Lord said, “Listen to what the unjust judge says.
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 Now will not God also bring justice to his chosen ones who cry out to him day and night? Will he delay long over them?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 I say to you that he will bring justice to them speedily. Even so, when the Son of Man comes, will he indeed find faith on the earth?”
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 Then he also spoke this parable to some who were persuaded in themselves that they were righteous and who despised other people,
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 “Two men went up into the temple to pray—the one was a Pharisee and the other was a tax collector.
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 The Pharisee stood and prayed these things about himself, 'God, I thank you that I am not like other people—robbers, unrighteous people, adulterers—or even like this tax collector.
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 I fast two times every week. I give tithes of all that I get.'
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 But the tax collector, standing at a distance, would not even lift up his eyes to heaven, but hit his breast, saying, 'God, have mercy on me, a sinner.'
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 I say to you, this man went back down to his house justified rather than the other, because everyone who exalts himself will be humbled, but everyone who humbles himself will be exalted.”
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 The people were also bringing to him their infants so that he might touch them, but when the disciples saw it, they rebuked them.
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 But Jesus called them to him, saying, “Permit the little children to come to me, and do not forbid them. For the kingdom of God belongs to such ones.
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 Truly I say to you, whoever will not receive the kingdom of God like a child will definitely not enter it.”
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 A certain ruler asked him, saying, “Good teacher, what must I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 Jesus said to him, “Why do you call me good? No one is good, except God alone.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 You know the commandments—do not commit adultery, do not kill, do not steal, do not testify falsely, honor your father and mother.”
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 The ruler said, “All these things I have obeyed from the time I was a youth.”
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 When Jesus heard that, he said to him, “One thing you still lack. You must sell all that you have and distribute it to the poor, and you will have treasure in heaven—and come, follow me.”
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 But when the ruler heard these things, he became extremely sad, for he was very rich.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 Then Jesus, seeing him, became very sad and said, “How difficult it is for those who are rich to enter the kingdom of God!
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 For it is easier for a camel to go through a needle's eye, than for a rich person to enter the kingdom of God.”
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Those hearing it said, “Then who can be saved?”
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Jesus answered, “The things which are impossible with people are possible with God.”
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 Peter said, “Well, we have left everything that is our own and have followed you.”
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 Jesus then said to them, “Truly, I say to you that there is no one who has left house, or wife, or brothers, or parents, or children, for the sake of the kingdom of God,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 After he gathered the twelve to himself, he said to them, “See, we are going up to Jerusalem, and all the things that have been written by the prophets about the Son of Man will be accomplished.
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 For he will be given over to the Gentiles, and will be mocked, and shamefully treated, and spit upon.
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 After whipping him, they will kill him, and on the third day he will rise again.”
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 They understood none of these things, and this word was hidden from them, and they did not understand the things that were said.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 It came about that, as Jesus approached Jericho, a certain blind man was sitting by the road begging,
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 and hearing a crowd going by, he asked what was happening.
37 They told him that Jesus of Nazareth was passing by.
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 So the blind man cried out, saying, “Jesus, Son of David, have mercy on me.”
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 The ones who were walking ahead rebuked the blind man, telling him to be quiet. But he cried out all the more, “Son of David, have mercy on me.”
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 Jesus stood still and commanded that the man be brought to him. Then when the blind man was near, Jesus asked him,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 “What do you want me to do for you?” He said, “Lord, I want to receive my sight.”
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 Jesus said to him, “Receive your sight. Your faith has healed you.”
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 Immediately he received his sight and followed him, glorifying God. All the people, when they saw this, gave praise to God.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
