< Romans 8 >

1 Ther is then no damnacion to them which are in Christ Iesu which walke not after ye flesshe: but after ye sprete.
De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø.
2 For the lawe of the sprete yt bringeth life thorowe Iesus Christ hath delivered me fro the lawe of synne and deeth.
Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss fri fra syndens lov som fører meg i døden.
3 For what the lawe coulde not doo in as moche it was weake because of the flesshe: that performed God and sent his sonne in the similitude of synfull flesshe and by synne daned synne in ye flesshe:
Loven Gud ga oss gjennom Moses, kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur.
4 that the rightewesnes requyred of the lawe myght be fulfilled in vs which walke not after the flesshe but after the sprete.
Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
5 For they that are carnall are carnally mynded. But they that are spirituall are gostly mynded.
De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud.
6 To be carnally mynded is deeth. But to be spiritually mynded is lyfe and peace.
Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred.
7 Because that the flesshly mynde is emnyte agaynst God: for it is not obedient to the lawe of God nether can be.
Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov.
8 So then they yt are geven to the flesshe canot please God.
Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
9 But ye are not geven to the flesshe but to the sprete: yf so be that ye sprite of God dwell in you. If ther be eny man yt hath not ye sprite of Christ ye same is none of his.
Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus.
10 Yf Christ be in you the body is deed because of synne: but the sprite is lyfe for rightewesnes sake.
Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.
11 Wherfore if the sprite of him that raysed vppe Iesus fro deeth dwell in you: even he that raysed vp Christ from deeth shall quycken youre mortall bodyes because that this sprite dwelleth in you.
Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
12 Therfore brethren we are nowe detters not to the flesshe to live after the flesshe.
Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever.
13 For if ye live after the flesshe ye must dye. But yf ye mortifie the dedes of the body by the helpe of the sprite ye shall lyve.
Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve.
14 For as many as are led by the sprete of God: they are the sonnes of god.
Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn.
15 For ye have no receaved the sprete of bondage to feare eny moare but ye have receaved the sprite of adopcion wherby we crye Abba father.
Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud:”Far, min Far.”
16 The same sprete certifieth oure sprete yt we are the sonnes of God.
Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans.
17 Yf we be sonnes we are also heyres the heyres I meane of God and heyres anexed with Christ: if so be that we suffer togedder that we maye be glorified to gedder.
Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
18 For I suppose that the affliccions of this lyfe are not worthy of the glory which shalbe shewed vpon vs.
Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss.
19 Also the fervent desyre of the creatures abideth lokynge when the sonnes of God shall appere
Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få.
20 because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
21 For ye very creatures shalbe delivered from the bondage of corrupcion into the glorious lybertie of the sonnes of God.
22 For we knowe that every creature groneth with vs also and travayleth in payne even vnto this tyme.
Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt.
23 Not they only but even we also which have the fyrst frutes of the sprite morne in oureselves and wayte for the (adopcio) and loke for the delivraunce of oure bodyes.
Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
24 For we are savyd by hope. But hope that is sene is no hope. For how can a ma hope for that which he seyth?
Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd?
25 But and yf we hope for that we se not then do we with pacience abyde for it.
Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
26 Lyke wyse ye sprite also helpeth oure infirmities. For we knowe not what to desyre as we ought: but the sprete maketh intercession mightely for vs with gronynges which canot be expressid with tonge.
For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre.
27 And he that searcheth the hertes knoweth what is ye meaninge of the sprite: for he maketh intercession for the sayntes accordinge to ye pleasure of god.
Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være.
28 For we knowe that all thinges worke for the best vnto them yt love God which also are called of purpose.
Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham.
29 For those which he knewe before he also ordeyned before yt they shuld be lyke fassioned vnto the shape of his sonne that he myght be ye fyrst begotten sonne amoge many brethren.
Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken.
30 Morover which he apoynted before them he also called. And which he called them also he iustified which he iustified them he also glorified.
De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
31 What shall we then saye vnto these thinges? yf god be on oure syde: who can be agaynst vs?
Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss!
32 which spared not his awne sonne but gave him for vs all: how shall he not wt him geve vs all thinges also?
Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
33 Who shall laye eny thinge to ye charge of goddes chosen? it is god that iustifieth:
Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
34 who then shall condempne? it is Christ which is deed ye rather which is rysen agayne which is also on the ryght honde of God and maketh intercession for vs.
Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
35 Who shall seperate vs fro the love of god? shall tribulacion? or anguysshe? or persecucion? other honger? other nakednesse? other parell? other swearde?
Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel.
36 As it is written: For thy sake are we kylled all daye longe and are counted as shepe apoynted to be slayne.
At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss. Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”
37 Neverthelesse in all these thinges we overcome strongly thorow his helpe that loved vs.
Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss.
38 Ye and I am sure that nether deeth nether lyfe nether angels nor rule nether power nether thinges present nether thinges to come
Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
39 nether heyth nether loweth nether eny other creature shalbe able to departe vs fro ye love of God shewed in Christ Iesu oure lorde.

< Romans 8 >