Matthew 22
1 And Iesus answered and spake vnto them agayne in similitudes sayinge.
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 The kingdome of heve is lyke vnto a certayne kynge which maryed his sonne
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Ageyne he sent forth other servauntes sayinge: Tell them which are bydden: beholde I have prepared my dynner myne oxen and my fatlinges are kylled and all thinges are redy come vnto the mariage.
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 But they made light of it and went their wayes: one to his ferme place another about his marchaundise
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 the remnaunt toke his seruantes and intreated them vngodly and slewe them.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 Then sayde he to his servauutes: the weddinge was prepared. But they which were bydden were not worthy.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Go ye therfore out into ye hyewayes and as many as ye finde byd them to the mariage.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 The seruauntes wet out into the hiewayes and gaddered to gedder as many as they coulde fynde both good and bad and ye weddinge was furnysshed with gestes.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 Then the kynge came in to viset the gestes and spyed there a ma which had not on a weddinge garment
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 and sayde vnto him: frende how fortuned it that thou camest in hither and hast not on a weddyng garment? And he was eve spechlesse.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Then sayde the kynge to his ministers: take and bynde hym hand and fote and caste hym into vtter darcknes there shalbe wepinge and gnasshinge of teth.
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 For many are called and feawe be chosen.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Then wet the Pharises and toke counsell how they might tagle him in his wordes.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 And they sent vnto him their disciples with Herodes servauntes sayinge: Master we knowe yt thou are true and teachest the waye of god trulie nether carest for eny man for thou consydrest not menes estate.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Tell vs therfore: how thynkest thou? Is it lawfull to geve tribute vnto Cesar or not?
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 Iesus perceaved their wikednes and sayde: Why tempte ye me ye ypocrites?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Let me se ye tribute money. And they toke hym a peny.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 And he sayde vnto them: whose is this ymage and superscripcion?
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 They sayde vnto him: Cesars. Then sayde he vnto them. Geve therfore to Cesar that which is Cesars: and geve vnto god that which is goddes.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 When they hearde that they marveled and lefte hym and went there waye.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 The same daye the Saduces came to him (which saye that there is no resurrcecion) and axed him
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 sayinge: Master Moses bade yf a man dye havinge no chyldre that the brother mary his wyfe and reyse vp seed vnto his brother.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Ther were wt vs seven brethre and the fyrste maried and deceased wt oute yssue and lefte his wyfe vnto his brother.
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 Lykewise the seconde and ye thryd vnto the sevethe.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 Laste of all the woman dyed also.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 Now in the resurreccion whose wyfe shall she be of the seven? For all had her.
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Iesus answered and sayde vnto the: ye are deceaved and vnderstonde not the scriptures nor yet the power of God.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 For in the resurreccion they nether mary nor are maryed: but are as the angels of God in heven.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 As touchynge the resurreccion of the deed: have ye not redde what is sayde vnto you of God which sayeth:
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 I am Abrahams God and Ysaacks God and the God of Iacob? God is not the God of the deed: but of the lyvinge.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 And when the people hearde that they were astonyed at his doctrine.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 When the Pharises had hearde how yt he had put the Saduces to silence they drewe to gedder
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 and one of them which was a doctoure of lawe axed a question teptinge h m and sayinge:
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 Master which is ye chefe comaundment in the lawe?
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Iesus sayde vnto him: love the Lorde thy God wt all thine herte with all thy soule and with all thy mynde.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 This is the fyrst and the chefe comaundement.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 And ther is another lyke vnto this. Love thyne neghbour as thy selfe.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 In these two commaundemetes hange all the lawe and the Prophetes.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Whyll the Pharises were gaddered togeder Iesus axed
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 the sayinge: what thinke ye of Christ? Whose sonne is he? They sayde vnto him: the sonne of David.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 He sayde vnto the: how then doeth David in spirite call him Lorde sayinge?
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 The Lorde sayde to my Lorde syt on my right honde: tyll I make thyne enemyes thy fote stole.
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 Yf David call him Lorde: how is he then his sonne?
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 And none coulde answere him ageyne one worde: nether dueste eny from that daye forth axe him eny moo questions.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
