Matthew 21
1 When they drewe neye vnto Ierusalem and were come to Betphage vnto mounte olivete: then sent Iesus two of his disciples
Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien
2 saiynge to the. Go in to the toune that lyeth over agaynste you and anone ye shall fynde an asse bounde and her colte with her: lose them and bringe them vnto me.
og sa:”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.
3 And if eny man saye ought vnto you saye ye yt the lorde hath neade of them: and streyght waye he will let them go.
Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si:’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
4 All this was done to fulfyll that which was spoken by the Prophet sayinge:
Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
5 Tell ye the doughter of Sion: beholde thy kynge cometh vnto the meke and sittinge vpon an asse and a colte the fole of an asse vsed to the yooke.
”Si til innbyggerne i Jerusalem:’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’”
6 The disciples went and dyd as Iesus comaunded them
De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.
7 and brought ye asse and the colte and put on them their clothes and set him theron.
De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.
8 And many of the people spreed their garmentes in ye waye. Other cut doune braunches fro the trees and strawed them in the waye.
Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.
9 Moreover the people that went before and they also that came after cryed sayinge: Hosanna to ye sonne of David. Blessed be he that cometh in the name of the Lorde Hosanna in the hyest.
Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:”Vi hyller degdu som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!”
10 And when he was come in to Ierusalem all the cyte was moved sayinge: who is this?
I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte:”Hvem er han?”
11 And the people sayde: this is Iesus the Prophet of Nazareth a cyte of Galile.
Folkemassen svarte:”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
12 And Iesus went in to the temple of God and cast out all them that soulde and bought in the temple and overthrew the tables of the mony chaugers and the seates of them that solde doves
Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.
13 and sayde to them: It is wrytten my housse shalbe called the housse of prayer. But ye have made it a denne of theves.
Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
14 And the blinde and the halt came to him in ye teple and he healed the.
Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
15 When the chefe prestes and scribes sawe the marveylles that he dyd and the chyldren cryinge in the teple and sayinge Hosanna to the sonne of David they disdayned
Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus:”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”, ble de opprørt og spurte ham:”Hører du ikke hva barna roper?”
16 and sayde vnto him: hearest thou what these saye? Iesus sayde vnto them yee: have ye never redde of the mouth of babes and suckelinges thou haste ordeyned prayse?
”Jo”, svarte Jesus.”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!’”
17 And he lefte the and wet out of ye cite vnto Bethanie and had his abydige there.
Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
18 In the mornynge as he returned in to the cyte ageyne he hungred
Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
19 and spyed a fygge trre in the waye and came to it and founde nothinge theron but leves only and sayd to it never frute growe on the hence forwardes. And ano the fygge tree wyddered awaye. (aiōn g165)
Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet:”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
20 And when his disciples sawe that they marveled sayinge: Howe sone is the fygge tree wyddered awaye?
Disiplene ble sjokkert og spurte:”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
21 Iesus answered and sayde vnto the: Verely I saye vnto you yf ye shall have faith and shall not dout ye shall not only do that which I have done to the fygge tree: but also yf ye shall saye vnto this moutayne take thy silfe awaye and cast thy silfe into the see it shalbe done.
Da sa Jesus til dem:”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet:’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
22 And whatsoever ye shall axe in prayer (if ye beleve) ye shall receave it.
Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
23 And when he was come into the teple the chefe prestes and the elders of the people came vnto him as he was teachinge and sayde: by what auctorite doest thou these thinges? and who gave the this power?
Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
24 Iesus answered and sayde vnto them: I also will axe of you a certayne question which if ye assoyle me I in lyke wyse wyll tell you by what auctorite I do these thinges.
”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus,”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.
25 The baptime of Iohn: whence was it? fro heve or of men? Then they reasoned amoge them selves sayinge: yf we shall saye fro heven he will saye vnto vs: why dyd ye not then beleve hym?
Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.
26 But and if we shall saye of men then feare we the people. For all men helde Iohn as a Prophet.
Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
27 And they answered Iesus and sayde: we cannot tell. And he lyke wyse sayd vnto them: nether tell I you by what auctorite I do these thinges.
Til slutt svarte de unnvikende:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
28 What saye ye to this? A certayne man had two sonnes and came to ye elder and sayde: sonne go and worke to daye in my vineyarde.
”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus.”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene:’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’
29 He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.
30 Then came he to the second and sayde lyke wyse. And he answered and sayde: I will syr: yet wet not.
Litt etter sa faren til den andre:’Gå ut, du også’, og han svarte:’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.
31 Whether of the twayne dyd the will of the father? And they sayde vnto hym: the fyrst. Iesus sayde vnto the: verely I saye vnto you that the publicans and the harlotes shall come into ye kyngdome of God before you.
Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte:”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa:”Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk, men ikke dere.
32 For Iohn came vnto you in the waye of rightewesnes and ye beleved hym not. But the publicans and the harlotes beleved him. And yet ye (though ye sawe it) were not yet moved with repentaunce that ye myght afterwarde have beleved hym.
Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
33 Herken another similitude. Ther was a certayne housholder which planted a vineyarde and hedged it roude about and made a wynpresse in it and bilt a tower and let it out to husbandmen and wet in to a straunge coutre.
”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus.”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
34 And when the tyme of the frute drewe neare he sent his servauntes to the husbandmen to receave the frutes of it.
Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.
35 And ye husbandme caught his servauntes and bet one kylled another and stoned another.
Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Agayne he sent other servantes moo then the fyrst: and they served them lyke wyse.
Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.
37 But last of all he sent vnto the his awne sonne sayinge: they will feare my sonne.
Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte:’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
38 But when the husbandmen sawe the sonne they sayde amoge the selves: This is the heyre: come let vs kyll him and let vs take his inheritaunce to oure selves.
Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
39 And they caught him and thrust him out of the vineyarde and slewe him.
De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
40 When the lorde of the vyneyarde commeth what will he do wt those husbandme?
”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
41 They sayde vnto him: he will cruellye destroye those evyll persons and wyll let out his vyneyarde vnto other husbandmen which shall delyver him the frute at tymes convenient
Øversteprestene og lederne i folket svarte:”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
42 Iesus sayde vnto the: dyd ye never redde in the scriptures? The stone which ye bylders refused ye same is set in ye principall parte of ye corner: this was the lordes doinge and yt is mervelous in oure eyes.
Da sa Jesus til dem:”Har dere aldri lest det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’
43 Therfore saye I vnto you the kyngdome of God shalbe take from you and shalbe geve to the getyls which shall brynge forth the frutes of it.
Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.
44 And whosoever shall fall on this stone he shalbe broken but on whosoever it shall fall vpon it will grynde him to powder.
Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.”
45 And when the chefe prestes and Pharises hearde these similitudes they perceaved yt he spake of the.
Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.
46 And they wet about to laye hondes on him but they feared ye people because they tooke him as a Prophet.
Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
