Mark 9
1 And he sayde vnto them: Verely I saye vnto you: There be some of the that stonde here which shall not taste of deeth tyll they have sene the kyngdome of God come wt power.
Jesus sa:”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.”
2 And after. vi. dayes Iesus toke Peter Iames and Iohn and leede them vp into an hye mountayne out of ye waye alone and he was transfigured before them.
Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på.
3 And his rayment dyd shyne and was made very whyte even as snowe: so whyte as noo fuller can make apon the erth.
Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær.
4 And ther apered vnto them Helyas with Moses: and they talked with Iesu.
De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.
5 And Peter answered and sayde to Iesu: Master here is good beinge for vs let vs make. iii. tabernacles one for the one for Moses and one for Helyas.
Da sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!”
6 And yet he wist not what he sayde: for they were afrayde.
Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.
7 And ther was a cloude that shaddowed the. And a voyce came out of the cloude sayinge: This is my dere sonne here him.
Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa:”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”
8 And sodenly they loked rounde aboute them and sawe no man more then Iesus only wt the.
Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.
9 And as they came doune from the hyll he charged the that they shuld tell no ma what they had sene tyll the sonne of man were rysen fro deeth agayne.
Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen, hadde stått opp fra de døde.
10 And they kepte that sayinge with them and demaunded one of a nother what yt rysinge from deeth agayne shuld meane?
Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa:”Stå opp fra de døde”.
11 And they axed him sayinge: why then saye ye scribe that Helyas muste fyrste come?
Disiplene spurte Jesus:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
12 He answered and sayde vnto them: Helyas verelye shall fyrst come and restore all thinges. And also ye sonne of ma as it is wrytte shall suffre many thinges and shall be set at nought.
Jesus svarte:”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg?
13 Moreouer I saye vnto you that Helyas is come and they have done vnto him whatsoever pleased them as it is wrytten of him.
Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.”
14 And he came to his disciples and sawe moche people aboute them and the scribes disputinge with them.
Da de hadde kommet ned fra fjellet, fikk de se en stor folkemasse som hadde samlet seg rundt de andre disiplene. Noen skriftlærde holdt på å diskutere.
15 And streyght waye all the people when they behelde him were amased and ran to him and saluted him.
Da folket fikk se Jesus komme gående, ble de gledelig overrasket og sprang fram til ham for å hilse.
16 And he sayde vnto the Scribes: what dispute ye with them?
Han spurte:”Hva er det dere diskuterer?”
17 And one of the copanye answered and sayde: Master I have brought my sonne vnto the which hath a dome spirite.
En mann i folkemassen sa:”Mester, jeg har tatt sønnen min hit for at du skulle helbrede ham. Han er besatt av en ond Ånd som gjør ham stum.
18 And whensoever he taketh him he teareth him and he fometh and gnassheth with his tethe and pyneth awaye. And I spake to thy disciples that they shuld caste him out and they coulde not.
Hver gang ånden går til angrep, slår den gutten til jorden og får ham til å fråde om munnen og skjære tenner, og han blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive ut denne onde ånden, men de klarte det ikke.”
19 He answered him and sayd: O generacion wt out faith how longe shall I be with you? How longe shall I suffre you? Bringe him vnto me.
”Dere skeptiske mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være hos dere? Hvor lenge må jeg tåle dere? Kom hit med gutten til meg.”
20 And they brought him vnto him. And assone as ye sprete sawe him he tare him. And he fell doune on the grounde walowinge and fomynge.
De kom fram med gutten og da han fikk se Jesus, begynte ånden å rykke og slite i ham. Han falt til jorden og kastet seg fram og tilbake med fråde rundt munnen.
21 And he axed his father: how longe is it a goo sens this hath happened him? And he sayde of a chylde:
”Hvor lenge har han hatt det på denne måten?” spurte Jesus faren. Han svarte:”Helt siden han var liten.
22 and ofte tymes casteth him into the fyre and also into the water to destroye him. But yf thou canste do eny thinge have mercy on vs and helpe vs.
Og den onde ånden får han ofte til å falle i ilden eller i vannet for at han skal dø. Ha medfølelse med oss og hjelp oss, om du kan!”
23 And Iesus sayde vnto him: ye yf thou couldest beleve all thinges are possible to him yt belevith.
”Om jeg kan?” svarte Jesus.”Alt er mulig for den som tror.”
24 And streygth waye the father of the chylde cryed with teares sayinge: Lorde I beleve helpe myne vnbelefe.
”Jeg tror”, utbrøt faren.”Hjelp min vantro!”
25 When Iesus sawe that the people came runnynge togedder vnto him he rebuked the foule sprete sayinge vnto him: Thou domme and deffe sprete I charge the come out of him and entre no more into him.
Jesus så nå at folk kom løpende fra alle kanter. Derfor snakket han strengt til den onde ånden og sa:”Du stumme og døve Ånd, jeg befaler deg å fare ut av gutten og kom aldri mer tilbake!”
26 And the sprete cryed and rent him sore and came out: And he was as one that had bene deed in so moche yt many sayde he is deed.
Ånden skrek ukontrollert og begynte å rykke og slite i gutten, men for til slutt ut av ham. Gutten lå helt livløs på jorden, og mange begynte mumle:”Han er død.”
27 But Iesus caught his honde and lyfte him vp: and he roose.
Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp. Da reiste han seg.
28 And when he was come into the housse his disciples axed him secretly: why coulde not we caste him out?
Senere kom Jesus til huset der han bodde, og ble alene med disiplene. De spurte ham:”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
29 And he sayde vnto them: this kynde can by no nother meanes come forth but by prayer and fastynge.
Jesus svarte:”Denne slags Ånder kan bare bli drevet ut ved bønn.”
30 And they departed thens and toke their iorney thorow Galile and he wolde not that eny man shuld have knowen it.
Så dro Jesus og disiplene fra området og gikk gjennom Galilea. Han forsøkte å unngå all oppmerksomhet,
31 For he taught his disciples and sayde vnto them: The sonne of man shalbe delyvered into ye hondes of men and they shall kyll him and after that he is kylled he shall aryse agayne the thryd daye.
etter som han fortsatt hadde mye å undervise disiplene om. Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og utlevert til menneskene, og de kommer til å drepe meg, men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
32 But they wiste not what that sayinge meat and were affrayed to axe him.
De forsto ikke hva han mente med dette. Ingen våget heller å spørre ham.
33 And he came to Capernaum. And when he was come to housse he axed the: what was it that ye disputed bytwene you by the waye?
De kom nå til Kapernaum, og da de hadde gått inn i huset der de skulle bo, spurte han:”Hva snakket dere om på veien?”
34 And they helde their peace: for by the waye they reasoned amonge the selves who shuld be the chefest.
De skammet seg for å svare, for de hadde diskutert hvem av dem som var den største.
35 And he sate doune and called the twelve vnto him and sayd to them: yf eny man desyre to be fyrst the same shalbe last of all and servaunt vnto all.
Da satte han seg ned og ba disiplene om å komme til seg, og han sa:”Den som vil være størst, må gjøre seg minst, bli ydmyk og være tjener for alle.”
36 And he toke a chylde and set him in ye middes of them and toke him in his armes and sayde vnto them.
Han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armen om barnet og sa:
37 Whosoever receave eny soche a chylde in my name receaveth me. And whosoever receaveth me receaveth not me but him that sent me.
”Den som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
38 Iohn answered him sayinge: Master we sawe one castynge out devyls in thy name which foloweth not vs and we forbade him because he foloweth vs not.
Johannes, en av disiplene, sa til Jesus:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i navnet ditt, men etter som han ikke tilhørte vår gruppe, så forsøkte vi å stoppe ham.”
39 But Iesus sayde forbid him not. For ther is no ma that shall do a miracle in my name that can lightlyge speake evyll of me.
Da sa Jesus til Johannes:”La han holde på. Ingen som gjør mirakler i navnet mitt, kan sånn helt plutselig begynne å snakke dårlig om meg etterpå.
40 Whosoever is not agaynste you is on youre parte.
Den som ikke er mot oss, han er for oss.
41 And whosoever shall geve you a cuppe of water to drinke for my names sake because ye belonge to Christe verely I saye vnto you he shall not loose his rewarde.
Ja, jeg forsikrer dere, om noen bare gir dere et glass vann å drikke fordi dere tilhører meg, Kristus, da skal han få sin lønn for det.”
42 And whosoever shall offende one of these lytelons yt beleve in me it were better for him yt a mylstone were hanged aboute his necke and yt he he were cast into ye see:
Jesus fortsatte:”Om noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da var det bedre for den personen å bli kastet i havet med en stor stein surret til halsen.
43 wherfore yf thy hande offende ye cut him of. It is better for ye to entre into lyffe maymed then havynge two hondes goo into hell into fire yt never shalbe quenched (Geenna g1067)
Om hånden din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden, enn å ha begge hendene i behold og havne i helvete, der ilden aldri slokner. (Geenna g1067)
44 where there worme dyeth not and the fyre never goeth oute.
45 Lykewyse yf thy fote offende the cut him of. For it is better for the to goo halt into lyfe then havynge two fete to be cast into hell into fyre that never shalbe quenched: (Geenna g1067)
Og om foten din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene foten, enn å ha begge føttene i behold og bli kastet i helvete. (Geenna g1067)
46 where there worme dyeth not and the fyre never goeth oute.
47 Even so yf thyne eye offende the plucke him oute. It is better for the to goo into the kyngdom of god with one eye then havynge two eyes to be caste into hell fyre: (Geenna g1067)
Om ditt øye får deg til å synde, da riv det ut. Det er bedre å komme til Guds nye verden og være enøyd, enn å ha begge øynene i behold og bli kastet i helvete, (Geenna g1067)
48 where there worme dyeth not and the fyre never goeth oute.
der ormene ikke dør, og ilden aldri slukner.
49 Every man therfore shalbe salted wt fyre: And every sacrifise shalbe seasoned with salt.
Alle som følger meg, må bli renset gjennom lidelsens ild.
50 Salt is good. But yf ye salt be vnsavery: what shall ye salte therwith? Se yt ye have salt in youre selves: and have peace amonge youre selves one with another.
Den som er villig til å følge meg hva det enn måtte koste, han blir det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Hvilken nytte har vi av saltet dersom det har mistet sin kraft? Kan noen få det til å bli salt igjen? Nei! Se derfor til at dere ikke mister saltets virkekraft, og lev i fred med hverandre.”
