Mark 12
1 And he beganne to speake vnto them in similitudes. A certayne man planted a vineyarde and copased it with an hedge and ordeyned a wyne presse and bylt a toure in yt. And let yt out to hyre vnto husbandme and went into a straunge countre.
Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa:”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet.
2 And when the tyme was come he sent to the tennauntes a servaunt that he myght receave of the tenauntes of the frute of the vyneyarde.
Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans.
3 And they caught him and bet him and sent him agayne emptye.
Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4 And moreoever he sent vnto them another servaunt and at him they cast stones and brake his heed and sent him agayne all to revyled.
Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham.
5 And agayne he sent another and him they kylled: and many other beetynge some and kyllinge some.
Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel.
6 Yet had he one sonne whom he loved tenderly him also he sent at the last vnto them sayinge: they wyll feare my sonne.
Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte:’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’
7 But the tenauntes sayde amongest them selves: this is the heyre: come let vs kyll hym and ye inheritauce shalbe oures.
Men forpakterne sa til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’
8 And they toke him and kyllid him and cast him out of the vyneyarde.
Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”
9 What shall then the lorde of the vyneyarde do? He will come and destroye ye tenauntes and let out the vyneyarde to other.
”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus.”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre.
10 Have ye not redde this scripture? The stoone which ye bylders dyd refuse is made ye chefe stoone in ye corner:
Har dere ikke lest følgende sted i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt gjort til selve hjørnesteinen.
11 this was done of ye Lorde and is mervelous in oure eyes.
Herren har valgt den ut, og den er praktfull å se på!’”
12 And they went about to take him but they feared the people. For they perceaved that he spake that similitude agaynst them. And they left him and went their waye.
De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.
13 And they sent vnto him certayne of ye Pharises with Herodes servantes to take him in his wordes.
De religiøse lederne sendte nå noen fariseere og tilhengere av kong Herodes for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for.
14 And assone as they were come they sayd vnto him: master we knowe yt thou arte true and carest for no man: for thou consyderest not the degre of men but teachest the waye of God truly: Ys it laufull to paye tribute to Cesar or not?
De kom og sa:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”
15 Ought we to geve or ought we not to geve? He vnderstode their simulacion and sayde vnto them: Why tepte ye me? Brynge me a peny that I maye se yt.
Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa:”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.”
16 And they brought. And he sayde vnto them: Whose ys thys ymage and superscripcion? And they sayde vnto him Cesars.
De ga ham en mynt, og han spurte:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?””Keiseren sitt”, svarte de.
17 And Iesus answered and saide vnto the: Then geve to Cesar that which belongeth to Cesar: and to God that which perteyneth to God. And they mervelled at him.
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.
18 Then came the Saduces vnto him which saye ther is no resurreccion. And they axed hym sayinge:
Noen sadukeere kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:
19 Master Moses wroote vnto vs yf eny mans brother dye and leve his wyfe behinde him and leve no chyldren: that then hys brother shuld take his wyfe and reyse vp seed vnto his brother.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.
20 Ther were seven brethren: and the fyrst toke a wyfe and when he dyed leeft no seed behynde him.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn.
21 And the seconde toke hir and dyed: nether leeft eny seed. And the thyrde lyke wyse.
Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen.
22 And seve had her and leeft no seed behynde them. Last of all the wyfe dyed also.
23 In the resurreccio then when they shall ryse agayne: whose wyfe shall she be of them? For seven had her to wyfe.
Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
24 Iesus answered and sayde vnto them: Are ye not therfore deceaved and vnderstonde not the scryptures nether the power of God?
Jesus svarte:”Dere forstår verken Skriften eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil.
25 For when they shall ryse agayne fro deeth they nether mary nor are maryed: but are as the angels which are in heven.
Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.
26 As touchynge the deed that they shall ryse agayne: have ye not redde in the boke of Moses howe in the busshe God spake vnto him sayinge: I am the God of Abraham and God of Ysaac and the God of Iacob?
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses:’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’
27 He is not the God of the deed but the God of the livynge. Ye are therfore greatly deceaved.
Gud er ikke en gud for døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.”
28 And ther came one of the scribes that had hearde them disputynge to gedder and perceaved that he had answered them well and axed him: Which is the fyrste of all the commaundemetes?
En av de skriftlærde som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor:”Hvilket er det viktigste av alle budene?”
29 Iesus answered him: the fyrste of all the comaundementes is. Heare Israel: The Lorde God is one Lorde.
Jesus svarte:”Det viktigste budet er:’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.
30 And thou shalt love the Lorde thy God with all thy hert and with all thy soule and with all thy mynde and with all thy strength. This is the fyrste commaundement.
Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’
31 And the seconde is lyke vnto this: Thou shalt love thy neghbour as thy silfe. Ther is none other commaundement greater then these.
Det nest viktigste budet er:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”
32 And the Scribe sayde vnto him: well master thou hast sayd ye truthe that ther ys one God and that ther is none but he.
Den skriftlærde svarte:”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen.
33 And to love him with all the herte and with all the mynde and with all the soule and with all the stregth: and to love a mans neghbour as him silfe ys a greater thinge then all burntofferings and sacrifices.
Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven krever.”
34 And when Iesus sawe that he answered discretly he sayde vnto him: Thou arte not farre from the kyngdome of God. And no man after that durst axe him eny questio.
Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han:”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.
35 And Iesus answered and sayde teachynge in the temple: how saye the Scribes yt Christ is the sonne of David?
Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David?
36 for David him selfe inspyred with the holy goost sayde: The Lorde sayde to my Lorde syt on my right honde tyll I make thyne enemyes thy fote stole.
David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd:’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
37 Then David hym silfe calleth him Lorde: and by what meanes is he then his sonne? And moche people hearde him gladly.
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham.
38 And he sayde vnto them in his doctrine: beware of the Scribes which love to goo in longe clothinge: and love salutacions in ye market places
Han fortsatte sin undervisning, og sa:”Ta dere i være for de skriftlærde som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget.
39 and the chefe seates in the synagoges and to syt in the vppermost roumes at feastes
Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
40 and devoure widowes houses and that vnder coloure of longe prayinge. These shall receave greater dampnacion.
Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
41 And Iesus sat over agaynst the treasury and behelde how the people put money in to the treasury. And many that were ryche cast in moch.
Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp.
42 And ther cam a certayne povre widowe and she threwe in two mytes which make a farthynge.
Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.
43 And he called vnto him his disciples and sayde vnto them: Verely I saye vnto you that this pover widowe hath cast moare in then all they which have caste into the treasury.
Da kalte Jesus til seg disiplene og sa:”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre.
44 For they all dyd cast in of their superfluyte: but she of her poverte dyd cast in all that she had eve all her livynge.
De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”
