John 8
1 And Iesus went vnto mounte Olivete
Jesus gikk ut til Oljeberget.
2 and erly in ye mornynge came agayne into ye temple and all the people came vnto him and he sate doune and taught them.
Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise.
3 And the scribes and ye pharises brought vnto him a woman taken in advoutry and set hyr in the myddes
Mens han snakket, kom de skriftlærde og fariseerne slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus.
4 and sayde vnto him: Master this woman was taken in advoutry even as the dede was a doyng.
De sa:”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin.
5 Moses in the lawe comaunded vs yt suche shuld be stoned. What sayest thou therfore?
Moseloven sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”
6 And this they sayde to tempt him: that they myght have wherof to accuse him. Iesus stouped doune and with his fynger wrote on the grounde.
Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren.
7 And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa:”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.”
8 And agayne he stouped doune and wrote on ye grounde.
Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden.
9 And assone as they hearde that they went out one by one the eldest fyrst. And Iesus was lefte a lone and the woman stondynge in ye myddes.
Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.
10 When Iesus had lyfte vp him selfe agayne and sawe no man but the woman he sayde vnto hyr. Woman where are those thyne accusars? Hath no man condempned the?
Jesus så opp og sa til henne:”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”
11 She sayde: No man Lorde. And Iesus sayde: Nether do I condempne the. Goo and synne no moare.
”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus:”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]
12 Then spake Iesus agayne vnto them sayinge: I am the light of the worlde. He that foloweth me shall not walke in darcknes: but shall have the light of lyfe.
Jesus talte til folket og sa:”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”
13 The pharises sayde vnto him: thou bearest recorde of thy sylfe thy recorde is not true.
Fariseerne sa da:”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”
14 Iesus answered and sayde vnto them: Though I beare recorde of my selfe yet my recorde is true: for I knowe whece I came and whyther I goo. But ye cannot tell whece I come and whyther I goo.
Jesus svarte:”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15 Ye iudge after ye flesshe. I iudge no man
Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen.
16 though I iudge yet is my iudgmet true. For I am not alone: but I and the father that sent me.
Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg.
17 It is also written in youre lawe that the testimony of two men is true.
I deres egen lov er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis.
18 I am one yt beare witnes of my selfe and the father that sent me beareth witnes of me.
Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”
19 Then sayde they vnto him: where is thy father? Iesus answered: ye nether knowe me nor yet my father. Yf ye had knowen me ye shuld have knowen my father also.
”Hvor er far din?” spurte de. Jesus svarte:”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”
20 These wordes spake Iesus in the tresury as he taught in the temple and no man layde hondes on him for his tyme was not yet come.
Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.
21 Then sayde Iesus agayne vnto them. I goo my waye and ye shall seke me and shall dye in youre synnes. Whyther I goo thyther can ye not come.
Jesus sa seinere til de religiøse lederne:”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”
22 Then sayde the Iewes: will he kyll him selfe because he sayth: whyther I goo thyther can ye not come?
De religiøse lederne sa:”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier:’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”
23 And he sayde vnto the: ye are fro beneth I am from above. Ye are of this worlde I am not of this worlde.
Jesus sa:”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke.
24 I sayde therfore vnto you that ye shall dye in youre synnes. For except ye beleve that I am he ye shall dye in youre synnes.
Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”
25 Then sayde they vnto him who arte thou? And Iesus sayde vnto them: Even ye very same thinge yt I saye vnto you.
”Hvem er du da”, spurte de. Han svarte:”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er.
26 I have many thinges to saye and to iudge of you. But he yt sent me is true. And I speake in ye worlde those thinges which I have hearde of him.
Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.”
27 They understode not that he spake of his father.
Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.
28 Then sayde Iesus vnto them: when ye have lyft vp an hye the sonne of man then shall ye knowe that I am he and that I do nothinge of my selfe: but as my father hath taught me even so I speake:
Da sa Jesus:”Når dere har løftet meg opp, Menneskesønnen, kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg.
29 and he that sent me is with me. The father hath not lefte me alone for I do alwayes those thinges that please him.
Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.”
30 As he spake these wordes many beleved on him.
Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.
31 Then sayde Iesus to those Iewes which beleved on him. If ye cotinue in my wordes then are ye my very disciples
Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud:”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere.
32 and shall knowe the trueth: and the trueth shall make you free.
Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”
33 They answered him: We be Abrahams seede and were never bonde to eny man: why sayest thou then ye shalbe made fre.
De sa:”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”
34 Iesus answered them: verely verely I saye vnto you that whosoever committeth synne is the servaunt of synne.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en.
En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. (aiōn g165)
36 If the sonne therfore shall make you fre then are ye fre in dede.
Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri.
37 I knowe that ye are Abrahams seed: But ye seke meanes to kyll me because my sayinges have no place in you.
Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres.
38 I speake that I have sene with my father: and ye do that which ye have sene with youre father.
Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”
39 They answered and sayde vnto him: Abraham is oure father. Iesus sayde vnto them. If ye were Abrahams chyldren ye wolde do the dedes of Abraham.
”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.”Nei”, sa Jesus,”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.
40 But now ye goo about io kyll me a man that have tolde you the truthe which I have herde of god: this dyd not Abraham.
Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort.
41 Ye do the dedes of youre father. Then sayde they vnto him: we were not borne of fornicacion. We have one father which is God.
Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.” De svarte:”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”
42 Iesus sayde vnto them: yf God were youre father then wolde ye love me. For I proceaded forthe and come from God. Nether came I of my selfe but he sent me.
Men Jesus sa:”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit.
43 Why do ye not knowe my speache? Even because ye cannot abyde the hearynge of my wordes.
Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt.
44 Ye are of youre father the devyll and the lustes of youre father ye will folowe. He was a murtherer from the beginnynge and aboode not in the trueth because ther is no trueth in him. When he speaketh a lye then speaketh he of his awne. For he is a lyar and the father therof.
Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner.
45 And because I tell you ye trueth therfore ye beleve me not.
Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg.
46 Which of you can rebuke me of synne? If I saye ye trueth why do not ye beleve me?
Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten?
47 He that is of God heareth goddes wordes Ye therfore heare them not because ye are not of God.
Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”
48 Then answered the Iewes and sayde vnto him: Saye we not well that thou arte a Samaritane and hast the devyll?
Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus:”Du er ikke noe annet enn en samaritan som er besatt av en ond Ånd!”
49 Iesus answered: I have not the devyll: but I honour my father and ye have dishonoured me.
Jesus svarte:”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg.
50 I seke not myne awne prayse: but ther is one that seketh and iudgeth.
Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke.
Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!” (aiōn g165)
52 Then sayde the Iewes to him: Now knowe we that thou hast the devyll. Abraha is deed and also the Prophetes: and yet thou sayest yf a man kepe my sayinge he shall never tast of deeth. (aiōn g165)
Da sa folket:”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. (aiōn g165)
53 Arte thou greater then oure father Abraham which is deed? and the Prophetes are deed. Whome makest thou thy selfe?
Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?”
54 Iesus answered: Yf I honoure my selfe myne honoure is nothinge worth. It is my father that honoureth me which ye saye is youre God
Da svarte Jesus:”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud.
55 and ye have not knowen him: but I knowe him. And yf I shuld saye I knowe him not I shuld be a lyar lyke vnto you. But I knowe him and kepe his sayinge.
Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham.
56 Youre father Abraham was glad to se my daye and he sawe it and reioysed.
Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”
57 Then sayde the Iewes vnto him: thou arte not yet. l. yere olde and hast thou sene Abraham?
Folket sa:”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”
58 Iesus sayd vnto them: Verely verely I saye vnto you: yer Abraham was I am.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at jeg er og var til før Abraham ennå var født!”
59 Then toke they vp stones to caste at him. But Iesus hid him selfe and went out of ye temple.
Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.
