John 12
1 Then Iesus sixe dayes before ester came to Bethany where Lazarus was which was deed and who Iesus raysed from deeth.
Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 There they made him a supper and Martha served: But Lazarus was one of them that sate at the table with him.
Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3 Then toke Mary a pounde of oyntmet called Nardus perfecte and precious and anoynted Iesus fete and wipt his fete with her heer and the housse was filled of the savre of the oyntmet.
Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4 Then sayde one of his disciples name Iudas Iscariot Simos sonne which afterwarde betrayed him:
Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
5 why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
6 This sayde he not that he cared for the pooer: but because he was a thefe and kept the bagge and bare that which was geven.
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7 Then sayde Iesus: Let her alone agaynst the daye of my buryinge she kept it.
Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
8 The poore all wayes shall ye have with you but me shall ye not all wayes have.
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9 Moche people of the Iewes had knowledge that he was there. And they came not for Iesus sake only but yt they myght se Lazarus also whom he raysed from deeth.
Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
10 The hye prestes therfore held a counsell that they myght put Lazarus to deeth also
Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
11 because that for his sake many of the Iewes went awaye and beleved on Iesus.
etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
12 On the morowe moche people that were come to the feast when they hearde yt Iesus shuld come to Ierusalem
Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
13 toke braunches of palme trees and went and met him and cryed: Hosanna blessed is he that in the name of the Lorde commeth kynge of Israel.
tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
14 And Iesus got a yonge asse and sate thero accordinge to that which was writte:
Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
15 feare not doughter of Sio beholde thy kynge cometh sittinge on an asses coolte.
”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
16 These thinges vnderstode not his disciples at ye fyrst: but when Iesus was gloryfied then remembryd they that soche thinges were written of him and that soche thinges they had done vnto him.
Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17 The people that was with him when he called Lazarus out of his grave and raysed him from deeth bare recorde.
Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
18 Therfore met him the people be cause they hearde yt he had done soche a myracle.
Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19 The Pharises therfore sayde amonge them selves: perceave ye how we prevayle no thinge? beholde the worlde goth awaye after him.
Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20 Ther were certayne Grekes amoge them that came to praye at the feast:
Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21 the same cam to Philip which was of Bethsayda a cyte in Galile and desired him sayinge: Syr we wolde fayne se Iesus.
De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22 Philip came and tolde Andrew. And agayne Andrew and Philip tolde Iesus.
Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23 And Iesus answered them sayinge: the houre is come yt the sonne of ma must be glorified.
Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24 Verely verely I saye vnto you except ye wheate corne fall into the grounde and dye it bydeth alone. Yf it dye it brengeth forth moche frute.
Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
25 He that loveth his lyfe shall destroye it: and he yt hateth his lyfe in this worlde shall kepe it vnto lyfe eternall. (aiōnios g166)
Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
26 If eny man mynister vnto me let him folowe me and where I am there shall also my minister be. And yf eny man minister vnto me him will my father honoure.
Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
27 Now is my soule troubled and what shall I saye? Father delyver me from this houre: but therfore came I vnto this houre
I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
28 Father glorify thy name. Then came ther a voyce fro heaven: I have glorified it and will glorify it agayne.
Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
29 Then sayd the people yt stode by and hearde: it thoundreth. Other sayde an angell spake to him.
Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30 Iesus answered and sayde: this voyce cam not because of me but for youre sakes.
Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
31 Now is the iudgement of this worlde: now shall ye prince of this worlde be cast out.
Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
32 And I yf I were lifte vp from the erthe will drawe all men vnto me.
Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
33 This sayde Iesus signifyinge what deeth he shuld dye.
Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34 The people answered him: We have hearde of ye lawe yt Christ bydeth ever: and how sayest thou then that the sonne of man must be lifte vp? who is yt sonne of ma? (aiōn g165)
”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
35 Then Iesus sayde vnto them: yet a lytell whyle is the light wt you. Walke whill ye have light lest the darcknes come on you. He that walketh in the darke wotteth not whither he goeth.
Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
36 Whyll ye have light beleve on the light that ye maye be the chyldren of light. These thinges spake Iesus and departed and hyd him silfe fro them.
Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
37 And though he had done so many myracles before them yet beleved not they on him
Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
38 yt the sayinge of Esayas the Prophet myght be fulfilled yt he spake. Lorde who shall beleve oure sayinge? And to whom ys the arme of ye Lorde opened?
Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
39 Therfore coulde they not beleve because yt Esaias sayth agayne:
Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40 he hath blinded their eyes and hardened their hertes that they shuld not se with their eyes and vnderstonde with their hertes and shuld be converted and I shuld heale the.
”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
41 Soche thinges sayde Esaias when he sawe his glory and spake of him.
Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42 Neverthelesse amoge ye chefe rulers many beleved on him. But because of the pharises they wolde not be a knowen of it lest they shuld be excommunicate.
Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
43 For they loved the prayse yt is geven of men more then the prayse that cometh of God.
De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44 And Iesus cryed and sayde: he that beleveth on me beleveth not on me but on him yt sent me.
Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
45 And he that seeth me seeth him that sent me.
Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
46 I am come a light into the worlde that whosoever beleveth on me shuld not byde in darcknes.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
47 And yf eny man heare my wordes and beleve not I iudge him not. For I came not to iudge the worlde: but to save ye worlde.
Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
48 He that refuseth me and receaveth not my wordes hath one that iudgeth him. The wordes that I have spoken they shall iudge him in ye last daye.
Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
49 For I have not spoken of my selfe: but the father which sent me he gave me a commaundemet what I shuld saye and what I shuld speake.
Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
