Luke 16
1 AND he spake a parable to his disciples: There was a certain rich man who had a house-chief; and he was accused to him that his substance he wasted.
Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2 And his lord called him, and said to him, What is this that I hear of thee? give me the account of thy house-headship; for thou canst no longer be house-chief unto me.
Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3 And the house-chief said within himself, What shall I do? for my lord taketh from me the house-headship. I cannot dig, and to beg I am ashamed.
Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4 I know what I will do, that when I shall be put out of the house-headship, they may receive me into their houses.
Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5 And he called one by one from the debtors of his lord, and said to the first, How much owest thou to my lord?
Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6 And he said to him, An hundred metres of oil. He saith to him, Take thy book, and sit down quickly, and write fifty metres.
Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7 And he said to another, And thou, how much owest thou to my lord? He saith to him, An hundred kureen of wheat. He saith to him, Take thy book, and sit down, write eighty kureen.
Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8 And praised our Lord the house-chief who was unjust, in that he had done wisely; for the sons of this world are wiser than the sons of light in this their generation. (aiōn g165)
Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
9 Also I say unto you, Make to you friends from this wealth of unrighteousness, that, when perfect, they may receive you into the tabernacles of eternity. (aiōnios g166)
Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
10 Whoever in the little is faithful, in the great also is faithful; and he who in the little is unjust, in the great also is unjust.
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11 If, therefore, in the wealth of unrighteousness you have not been faithful, the truth to you who will confide?
Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
12 And if in that which is not yours you are not found faithful, your own who will give to you?
Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
13 No man can serve two lords; for either the one he will hate, and the other he will love; or the one he will honour, and the other despise. You cannot serve Aloha and wealth.
Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
14 But the Pharishee, when they heard all these things, because they loved money, derided him.
Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
15 But Jeshu said to them, You are they who justify yourselves before the sons of men; but Aloha knoweth your hearts. For, what is exalted among men, before Aloha is abominable.
Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
16 The law and the prophets were until Juchanon; from thenceforth the kingdom of Aloha is preached, and every one presseth to enter.
Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
17 But it is easier for heaven and earth to pass away than one letter from the law to pass away.
men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
18 Every one who looseth his wife, and taketh another, committeth adultery; and every one who taketh the dismissed, committeth adultery.
Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
19 NOW there was a certain rich man, and he was clothed in byssos and purple, and every day feasted gaily.
Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
20 And there was a certain poor man, whose name was Loózar; and he lay at the gate of him who was rich, bruised with wounds,
Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
21 and desired to fill his belly with the crumbs which fell from the table of that rich. And also the dogs came and licked his wounds.
og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
22 Now that poor man died, and angels conducted him to the bosom of Abraham: but that rich man also died, and was buried.
Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
23 And, tormented in shiul, he lifted up his eyes afar, and seeth Abraham, and Loózar in his bosom. (Hadēs g86)
Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
24 And he cried with a high voice, and said, My father Abraham, have compassion upon me, and send Loózar, that he may dip the top of his finger in waters, and moisten my tongue; for, behold, I am tormented in this flame.
Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
25 Abraham said to him, My son, remember that thou didst receive thy goods in thy life, and Loózar his evils, and now, behold, he reposeth here, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
26 And with all these, there is a great void set between us and you, that they who would pass from hence unto you are not able, nor they also who would pass from thence to us.
Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
27 He said to him, I pray thee, then, my father, to send him unto my father's house:
Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
28 for five brethren have I; let him go and testify unto them, that they also come not to this place of torment.
- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
29 Abraham said to him, They have Musha and the prophets, let them hear them.
Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
30 But he said to him, No, my father Abraham, but if one from the dead shall go unto them, they repent.
Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
31 Abraham saith to him, If Musha and the prophets they hear not, neither, if one from the dead should rise, would they believe him.
Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
