Psalms 5
1 To the Chief Musician. For the Flutes. A Melody of David. To my words, give ear, O Yahweh, Understand thou my softly murmured prayer:
Til songmeisteren, til Nehilot; ein salme av David. Vend øyra til mine ord, Herre, gjev gaum etter min sukk!
2 Attend to the voice of my cry, my King and my God, for, unto thee, do I pray.
Lyd til mitt rop um hjelp, min konge og min Gud! For til deg bed eg.
3 O Yahweh! in the morning, shalt thou hear my voice, In the morning, will I set in order unto thee, and keep watch;
Herre, um morgonen vil du høyre mi røyst; um morgonen legg eg mi sak fram for deg og ventar.
4 For, not a GOD finding pleasure in lawlessness, art thou, and wrong can be no guest of thine:
For du er ikkje ein Gud som hev hugnad i ugudleg åtferd; den vonde fær ikkje bu hjå deg.
5 Boasters, shall not station themselves, before thine eyes, —Thou hatest all workers of iniquity:
Dei ovmodige kann ikkje standa seg for dine augo; du hatar alle som gjer urett.
6 Thou wilt destroy them who speak falsehood, —The man of bloodshed and of deceit, Yahweh abhorreth.
Du let deim som talar lygn ganga under; den blodgiruge og falske mann styggjest Herren ved.
7 But, I, in the abounding of thy lovingkindness, will enter thy house, I will bow down towards thy holy temple, in reverence of thee:
Men eg vil ved di store miskunn ganga inn i ditt hus, vil med otte for deg falla ned framfyre ditt heilage tempel.
8 O Yahweh! lead me in thy righteousness, because of mine adversaries, Make even, before me, thy way:
Herre, leid meg ved di rettferd, for deira skuld som lurar på meg, jamna din veg for meg!
9 For in his mouth is nothing worthy of trust, Their inward purpose, is engulphing ruin, —An opened sepulchre, is their throat, With their tongue, speak they smooth things.
For det finst ikkje sanning i deira munn; det indre i deim er ein avgrunn; strupen deira er ei opi grav; tunga si gjer dei hål.
10 Declare them guilty, O God, Let them fall by their own counsels, —Into the throng of their own transgressions, thrust them down, For they have rebelled against thee: —
Gud, døm dei skuldige! Lat deim falla for sine eigne meinråder, støyt deim ned for deira mange misgjerningar! for dei hev gjort upprør mot deg.
11 That all may rejoice who seek refuge in thee, to times age-abiding, may shout in triumph, that thou wilt protect them, and they may leap for joy in thee who are lovers of thy Name.
Men lat alle deim gleda seg, som set si lid til deg! Lat deim til æveleg tid fagna seg høgt, av di du vil verja deim; og lat deim som elskar ditt namn frygda seg i deg!
12 For, thou, wilt bless the righteous man, O Yahweh, As with an all-covering shield—with good pleasure, wilt thou encompass him.
For du, Herre, velsignar den rettferdige; du vernar honom med nåde som med ein skjold.
