Psalms 38

1 A Melody of David. To bring to Remembrance. O Yahweh, do not, in thine anger, correct me, nor, in thy wrath, chastise me;

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 For, thine arrows, have sunk down into me, and thy hand, presseth heavily upon me.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 There is no soundness in my flesh, By reason of thine indignation, There is no peace in my bones, By reason of my sin;

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 For, mine iniquities, have passed over my head, Like a heavy burden, they are too heavy for me:

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 My wounds are of bad odour—they have festered, by reason of my folly:

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 I am bent, I am bowed down very low. All the day, have I gloomily walked;

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 For, my loins, are filled with inflammation, and there is no soundness in my flesh:

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 I am benumbed and crushed exceedingly, —I have cried aloud because of the groaning of my heart.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 O My Lord! before thee, is all my longing, and, my sighing, from thee, hath not been hid:

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 My heart, fluttereth, my strength hath forsaken me, and, as for the light of mine eyes, even they, are not with me:

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 My lovers, and my friends, from before my stroke, stand aloof, —and, my near ones, far away, do stand:

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 Yea they who are seeking my life, have laid snares, and they who are asking my harm, have threatened engulfing ruin, And, deceitful things—all day long, do they mutter.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 But, I, as one deaf, will not hear, —and as one dumb, who will not open his mouth:

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Thus have I become as a man who cannot hear, in whose mouth are no arguments:

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 Because, for thee, O Yahweh, have I waited, Thou, wilt answer, O Adonay, my God!

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 For I said, Lest they rejoice over me! When my feet were tottering, against me, have they magnified themselves:

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 For, I, to halt, am ready, and, my pain, is before me continually;

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 For, mine iniquity, will I declare, I shall be anxious because of my sin;

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 And, my foes, are alive—have become strong, —and multiplied are they who hate me for false cause:

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 Even they who are repaying evil for good, accuse me because I pursue the good.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Do not forsake me, O Yahweh, My God! be not far from me:

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Make haste to help me, My Lord, my deliverance!

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!