Psalms 110

1 David’s. A Melody. The declaration of Yahweh to my Lord—Sit thou at my right hand, Until I make thy foes thy footstool.

Av David, ein salme. Herren sagde til min herre: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel for dine føter!»

2 Thy sceptre of strength, will Yahweh extend out of Zion, Tread thou down, in the midst of thy foes.

Ditt veldes kongsstav skal Herren retta ut frå Sion; ver herre midt imillom dine fiendar!

3 Thy people, will freely offer themselves, in the day of thine army, —in the splendours of holiness, out of the womb of the dawn, To thee, [shall spring forth] the dew of thy youth.

Ditt folk møter viljugt fram på ditt veldes dag; i heilagt skrud kjem din ungdom til deg som dogg or fanget på morgonroden.

4 Yahweh, hath sworn—and will not repent, Thou, [shalt be] a priest unto times age-abiding, after the manner of Melchizedek.

Herren hev svore, og han skal ikkje angra det: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.»

5 My Lord, on thy right hand, —hath shattered—in the day of his anger—kings;

Herren ved di høgre hand knasar kongar den dag han vreidest.

6 He will judge among the nations—full of dead bodies! He hath shattered the head over a land far extended:

Han dømer millom heidningarne, fyller upp med lik, han knasar hovud utyver den vide jord.

7 Of the torrent in the way, will he drink; —For this cause, will he lift up [his] head.

Or bekken drikk han på vegen, difor lyfter han hovudet høgt.