Proverbs 30
1 The words of Agur, son of Jakeh, [even] the oracle, —The utterance of the man, for Ithiel, for Ithiel and Ucal.
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 Surely, more brutish, am, I, than any man, nor doth, the understanding of a son of earth, pertain to me;
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 Neither have I learned wisdom, nor, the knowledge of the Holy Ones, can I acquire.
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 Who hath ascended the heavens and then descended? Who hath gathered the wind into his two hands? Who hath wrapped up the waters in a mantle? Who hath set up all the ends of the earth? What is his name and what the name of his son, when thou knowest?
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 Every saying of God is refined, A shield, is, he, to them who seek refuge in him.
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 Do not add unto his words, lest he convict thee, and thou be found false.
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 Two things, have I asked of thee, withhold them not from me, ere yet I die:
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 Vanity and falsehood, remove far from me, Neither poverty nor riches, give me, Feed me with the food appointed me:
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 Lest I be full, and deny, and say—Who is Yahweh? or lest I be impoverished and steal, and do violence to the Name of my God.
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 Do not slander a servant to his master, lest he revile thee, and thou be found guilty.
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 A generation! Its father, it revileth, and, its mother, it doth not bless.
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 A generation! Pure in its own eyes, yet, from its filth, hath it not been bathed,
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 A generation! How lofty are its eyes, and its eyelashes uplifted.
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 A generation! Swords, are its teeth, and, knives, its incisors, —to devour the humbled out of the earth, and the needy, from among men.
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 The vampire, hath two daughters, Give! Give! Three, there are will not be satisfied, four, have not said, Enough!
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 Hades, and barrenness, —A land not satisfied with water, and fire, that saith not, Enough! (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 The eye that mocketh a father, and despiseth to obey a mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young of the eagle shall eat it.
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 Three, things there are, too difficult for me, yea, four, which I do not understand:
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 The way of an eagle in the heavens, the way of a serpent on the rock, —the way of a ship in the heart of the sea, and the way of a man with a maid.
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 So, is the way of a woman committing adultery, —she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no iniquity!
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 Under three things, a land is stirred, yea, under four, she cannot bear up:
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 Under a servant, when he reigneth, and a base man, when he is surfeited with food;
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 Under a hateful woman, when she is married, and a handmaid when she driveth out her mistress.
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 Four, things there are, the small of the earth, —yet, they, are wiser than the wise:
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 The ants, a people, not strong, —yet prepare they, in summer, their food;
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 The conies, a people of, no power, yet set they, among the crags, their house;
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 King, is there none, to, the locusts, —yet go forth in swarms, do they all;
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 The lizard, with hands, reneweth its hold, —yet, the same, is in the palaces of the king.
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 Three, things there are which step along well, ye, four, which excel in going:
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 The lion, hero among beasts, which turneth aside from the face of no one;
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 The greyhound, or the he-goat, —and a king, having a band of soldiers with him.
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 If thou hast acted basely by lifting thyself up, —if thou hast plotted evil, [put thy] hand to [thy] mouth!
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 Surely, the pressing of milk, bringeth forth curd, and, the pressing of the nose, bringeth forth blood, and, the pressing of wrath, bringeth forth strife.
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
