Proverbs 3
1 My son, mine instruction, do not thou forget, and, my commandment, let thy heart observe;
Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
2 For, length of days and years of life, and blessedness, shall they add to thee.
For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
3 Lovingkindness and faithfulness, let them not forsake thee, —bind them, upon thy neck, write them upon the tablet of thy heart:
Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
4 So find thou favour and good repute, in the eyes of God and man.
Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
5 Trust thou in Yahweh, with all thy heart, and, unto thine own understanding, do not lean:
Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
6 In all thy ways, acknowledge him, and, he, will make straight thy paths.
Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
7 Do not become wise in thine own eyes, revere Yahweh, and avoid evil:
Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
8 Healing, shall it be to thy body, and refreshing, to thy bones.
Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
9 Honour thou Yahweh, with thy substance, and with the firstfruit of all thine increase;
Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
10 So shall thy storehouses be filled with plenty, and, with new wine, shall thy vats overflow.
Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
11 The, chastening of Yahweh, my son, do not reject, nor loathe his rebuke;
Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
12 For, whom Yahweh loveth, he correcteth, he causeth pain to the son in whom he delighteth.
For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
13 How happy the man who hath found wisdom, and the man who draweth forth understanding,
Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
14 For better is her merchandise, than the merchandise of silver, yea, than gold, her increase;
For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
15 More precious, is she, than corals, yea, none of thy delightful things, doth equal her:
Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
16 Length of days, is in her right hand, in her left, are riches and honour;
Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
17 Her ways, are ways of pleasantness, and, all her paths, are peace;
Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
18 A tree of life, is she, to them who secure her, —and, they who hold her fast, are every one to be pronounced happy.
Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
19 Yahweh, in wisdom, founded the earth, establishing the heavens with understanding;
Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
20 By his knowledge, the resounding deeps were burst open, and, the skies, drop down dew.
Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
21 My son, let them not depart from thine eyes, guard thou counsel, and purpose:
Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
22 So shall they become life to thy soul, and an adorning to thy neck;
So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
23 Then, shalt thou walk securely in thy way, and, thy foot, shall not stumble;
Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
24 When thou sittest down, thou shalt have no dread, yea thou shalt lie down, and sweet shall be thy sleep.
Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
25 Be not thou afraid of sudden dread, nor of the desolation of the lawless, when it cometh.
Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
26 For, Yahweh, will be in all thy ways, and will keep thy foot from the snare.
For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
27 Withhold not good from them who ask it, when it is in power of thy hand to do it:
Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
28 Do not say to thy neighbour, Go and come again, and to-morrow I will give, when thou hast it by thee.
Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
29 Devise not against thy neighbour an injury, seeing that, he, dwelleth securely by thee.
Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
30 Contend not with a man without cause, if he hath dealt thee no wrong.
Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
31 Do not thou envy the man of violence, neither choose thou any of his ways;
Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
32 For, an abomination to Yahweh, is the tortuous man, but, with the upright, he is intimate.
For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
33 The curse of Yahweh, is in the house of the lawless one, but, the home of the righteous, he blesseth.
Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
34 Though at scoffers he scoffeth, yet, to the humbled, he granteth favour.
Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
35 Honour, shall the wise inherit, —but, as for dullards, shame shall carry them away.
Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
