Proverbs 25
1 These also, are proverbs of Solomon, —which the men of Hezekiah king of Judah transcribed.
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 The glory of God, is to conceal a thing, but, the glory of kings, is to search out a thing.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 The heavens for height, and the earth for depth, but, the heart of kings, cannot be searched.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Remove the dross from the silver, and there cometh forth, to the refiner, a vessel:
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Remove a lawless man from before the king, that his throne, may be established in righteousness.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Do not honour thyself before a king, nor, in the place of great men, do thou stand;
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 For better it be said to thee, Come up hither, —than that thou be put lower down before a noble, whom thine own eyes, have beheld.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Do not go forth to strive in haste, —lest [thou know not] what to do in the latter end thereof, when thy neighbour, hath put thee to shame.
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Thy contention, urge thou with thy neighbour, and, the secret of another, do not reveal:
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 Lest he that heareth expose thee, and, the report concerning thee, turn not away.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 Golden fruit in figured silver baskets, is a word spoken on fitting occasion.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 A ring of gold, and a vessel of precious metal, is a wise reprover, on a hearing ear.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As the cold of snow in the day of harvest, is a faithful messenger to them who send him, —when, the life of his masters, he restoreth.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 Clouds and wind, when rain there is none, is the man who boasteth himself of a pretended gift.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 By long patience, is a judge persuaded, and, a soft tongue, breaketh the bone.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 Honey having found, eat to suffice thee, lest thou loathe it, and vomit it forth.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Withhold thy foot from the house of thy neighbour, —lest he be weary of thee, and hate thee.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 A hammer and a sword, and a sharpened arrow, is a man becoming a false witness against his neighbour.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 A broken tooth and a faltering foot, is confidence in the treacherous, in the day of danger.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 As splendour of dress on a cold day—vinegar upon nitre, so is a singer with songs, unto a sad heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If he that hateth thee hunger, give him bread to eat, and, if he be thirsty, give him water to drink;
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 For, burning coals, shalt thou be heaping upon his head, —and, Yahweh, will repay thee.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 A north wind, bringeth forth rain, and, a face stirred with indignation, a secretive tongue.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 Better to dwell on the corner of the roof, than a quarrelsome wife, and a house in common.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 As cold water to a thirsty soul, so is a good report from a far country.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 A fountain fouled, a spring spoiled, is a righteous man tottering before one who is lawless.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 To eat honey in abundance, is not good, nor is, searching out their own honour, an honourable thing.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 A city broken down without a wall, is a man who hath no control over his own spirit.
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
