Proverbs 13
1 A wise son, [cometh of] a father’s correction, but, a scoffer, heareth not a rebuke.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 Of the fruit of his mouth, shall a man eat what is good, but, the soul of the treacherous, [shall be sated with] violence.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 He that watcheth his mouth, guardeth his soul, He that openeth wide his lips, [it shall be] his ruin.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 The sluggard, desireth, but his soul hath, nothing. But, the soul of the diligent, shall be enriched.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 A word of falsehood, the righteous man, hateth, but, the lawless, causeth shame and disgrace.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Righteousness, guardeth the man of blameless way, but, lawlessness, overthroweth the sinner.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 There is who feigneth himself rich, yet hath nothing at all, who pleadeth poverty, yet hath great substance.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 The ransom of a man’s life, is his wealth, but, the poor, heareth not rebuke.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The light of the righteous, rejoiceth, but, the lamp of the lawless, goeth out.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Only by pride, doth one cause contention, but, with the well-advised, is wisdom.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Wealth gotten by greed, diminisheth, but, he that gathereth by little, increaseth.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Hope deferred, sickeneth the heart, —but, a tree of life, is desire fulfilled.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 He that despiseth a matter, shall get pledged thereto, but, he that revereth a commandment, the same shall be recompensed.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 the instruction of the wise, is a well-spring of life, by departing from the snares of death.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Sound discretion, yieldeth favour, but, the way of the treacherous, is rugged.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Every prudent man, maketh use of knowledge, but, a dullard, spreadeth folly.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 A lawless messenger, falleth into mischief, but, a faithful herald, bringeth healing.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Poverty and contempt, are for him that neglecteth correction, but, he that regardeth reproof, shall be honoured.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 A desire fulfilled, is sweet to the soul, but it is, an abomination to the lawless, to depart from evil.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 He that walketh with the wise, becometh wise, but, the friend of dullards, becometh foolish.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Evil pursueth, sinners, but, unto the righteous, shall good be recompensed.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 A good man, leaveth an inheritance to children’s children, but, laid up for the righteous, is the wealth of the sinner.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Much food, is in the fallow ground of the poor, but there is that is swept away, for want of justice.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 He that withholdeth his rod, hateth his son, —but, he that loveth him, carefully correcteth him.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 The righteous, eateth to satisfy his appetite, but, the belly of the lawless, shall want.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
