Psalms 95

1 The praise of a Song by David. Come, let us exult in the Lord; let us make a joyful noise to God our Saviour.

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Let us come before his presence with thanksgiving, and make a joyful noise to him with psalms.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For the Lord is a great God, and a great king over all gods: for the Lord will not cast off his people.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 For the ends of the earth are in his hands; and the heights of the mountains are his.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 For the sea is his, and he made it: and is hands formed the dry land.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Come, let us worship and fall down before him; and weep before the Lord that made us.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 For he is our God; and we are the people of his pasture, and the sheep of his hand.

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 To-day, if you will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation, according to the day of irritation in the wilderness:

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 where your fathers tempted me, proved me, and saw my works.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Forty years was I grieved with this generation, and said, They do always err in their heart, and they have not known my ways.

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»