Job 6
1 Then Job responded:
Da tok Job til orde og sa:
2 “If my grief could be weighed and my troubles placed on the scales
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 they would be heavier than the sand of the sea. That's why I spoke so rashly.
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 For the arrows of the Almighty are in me; their poison saps my spirit. God's terrors are lined up against me.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 Don't wild donkeys bray when their grass is gone? Don't cattle groan when they don't have food!
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 Can something that's tasteless be eaten without salt? Is there any taste in the white of an egg?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 I just can't touch any food—even the thought makes me feel sick!
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 Oh, if only I could have what I really want, that God would give me what I most desire—
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 that God would be willing to crush me to death, that he would just let me die!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 But it still comforts me to know, making me happy through the never-ending pain, that I have never rejected the words of God.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 Why should I go on waiting when I don't have the strength? Why should I keep going when I don't know what is going to happen to me?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 Am I as strong as rock? Am I made out of bronze?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 How can I help myself now that any chance of success is ripped away from me?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 Anyone who isn't kind to a friend has given up respecting the Almighty.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 My brothers have acted as deceptively as a desert stream, rushing waters in the desert that vanish.
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 The stream floods when it is full of dark ice and melting snow,
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 but in the heat it dries up and disappears, vanishing from where it once was.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Camel caravans turn aside to look for water, but don't find any and they die.
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 Caravans from Tema looked, travelers from Sheba were confident,
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 but their hopes were dashed—they came and found nothing.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 Now you are no help, just like that—you see my trouble and you're afraid.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 Have I asked you for anything? Have I told you to bribe anyone for me from your wealth?
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 Have I asked you to rescue me from an enemy? Have I told you to save me from my oppressors?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 Explain this to me, and I'll be quiet. Show me where I'm wrong.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 Honest words are painful, but what do your arguments prove?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 Are you going to argue over what I said, when the words of someone in despair should be left to blow away in the wind?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 You would play dice to win an orphan; you would bargain away your friend!
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 Look me in the eye and see if I'm lying to your face!
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Don't talk like this! Don't be unjust! What I'm saying is right.
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 I'm not telling lies—don't you think I wouldn't know if I was wrong?”
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
