Psalms 88
1 A canticle of a psalm for the sons of Core: unto the end, for Maheleth, to answer understanding of Eman the Ezrahite. O Lord, the God of my salvation: I have cried in the day, and in the night before thee.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer come in before thee: incline thy ear to my petition.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted among them that go down to the pit: I am become as a man without help,
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Free among the dead. Like the slain sleeping in the sepulchres, whom thou rememberest no more: and they are cast off from thy hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 They have laid me in the lower pit: in the dark places, and in the shadow of death.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Thy wrath is strong over me: and all thy waves thou hast brought in upon me.
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Thou hast put away my acquaintance far from me: they have set me an abomination to themselves. I was delivered up, and came not forth:
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 My eyes languished through poverty. All the day I cried to thee, O Lord: I stretched out my hands to thee.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Wilt thou shew wonders to the dead? or shall physicians raise to life, and give praise to thee?
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall any one in the sepulchre declare thy mercy: and thy truth in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall thy wonders be known in the dark; and thy justice in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But I, O Lord, have cried to thee: and in the morning my prayer shall prevent thee.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Lord, why castest thou off my prayer: why turnest thou away thy face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am poor, and in labours from my youth: and being exalted have been humbled and troubled.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Thy wrath hath come upon me: and thy terrors have troubled me.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They have come round about me like water all the day: they have compassed me about together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Friend and neighbour thou hast put far from me: and my acquaintance, because of misery.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
