Psalms 49
1 Unto the end, a psalm for the sons of Core. Hear these things, all ye nations: give ear, all ye inhabitants of the world.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
2 All you that are earthborn, and you sons of men: both rich and poor together.
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
3 My mouth shall speak wisdom: and the meditation of my heart understanding.
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
4 I will incline my ear to a parable; I will open my proposition on the psaltery.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 Why shall I fear in the evil day? the iniquity of my heel shall encompass me.
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
6 They that trust in their own strength, and glory in the multitude of their riches,
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 No brother can redeem, nor shall man redeem: he shall not give to God his ransom,
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 Nor the price of the redemption of his soul: and shall labour for ever,
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
9 And shall still live unto the end.
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 He shall not see destruction, when he shall see the wise dying: the senseless and the fool shall perish together: And they shall leave their riches to strangers:
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 And their sepulchres shall be their houses for ever. Their dwelling places to all generations: they have called their lands by their names.
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 And man when he was in honour did not understand; he is compared to senseless beasts, and is become like to them.
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 This way of theirs is a stumblingblock to them: and afterwards they shall delight in their mouth.
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 They are laid in hell like sheep: death shall feed upon them. And the just shall have dominion over them in the morning; and their help shall decay in hell from their glory. (Sheol h7585)
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
16 Be not thou afraid, when a man shall be made rich, and when the glory of his house shall be increased.
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 For when he shall die he shall take nothing away; nor shall his glory descend with him.
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 For in his lifetime his soul will be blessed: and he will praise thee when thou shalt do well to him.
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
19 He shall go in to the generations of his fathers: and he shall never see light.
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
20 Man when he was in honour did not understand: he hath been compared to senseless beasts, and made like to them.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
