Psalms 19

1 Unto the end. A psalm for David. The heavens shew forth the glory of God, and the firmament declareth the work of his hands.

Til songmeisteren; ein salme av David. Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.

2 Day to day uttereth speech, and night to night sheweth knowledge.

Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.

3 There are no speeches nor languages, where their voices are not heard.

Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.

4 Their sound hath gone forth into all the earth: and their words unto the ends of the world.

Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.

5 He hath set his tabernacle in the sun: and he, as a bridegroom coming out of his bride chamber, Hath rejoiced as a giant to run the way:

Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.

6 His going out is from the end of heaven, And his circuit even to the end thereof: and there is no one that can hide himself from his heat.

Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.

7 The law of the Lord is unspotted, converting souls: the testimony of the Lord is faithful, giving wisdom to little ones.

Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.

8 The justices of the Lord are right, rejoicing hearts: the commandment of the Lord is lightsome, enlightening the eyes.

Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.

9 The fear of the Lord is holy, enduring for ever and ever: the judgments of the Lord are true, justified in themselves.

Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.

10 More to be desired than gold and many precious stones: and sweeter than honey and the honeycomb.

Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.

11 For thy servant keepeth them, and in keeping them there is a great reward.

Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.

12 Who can understand sins? from my secret ones cleanse me, O Lord:

Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!

13 And from those of others spare thy servant. If they shall have no dominion over me, then shall I be without spot: and I shall be cleansed from the greatest sin.

Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning.

14 And the words of my mouth shall be such as may please: and the meditation of my heart always in thy sight. O Lord, my helper, and my redeemer.

Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!