Proverbs 19
1 Better is the poor man, that walketh in his simplicity, than a rich man that is perverse in his lips, and unwise.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Where there is no knowledge of the soul, there is no good: and he that is hasty with his feet shall stumble.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of a man supplanteth his seeps: and he fretteth in his mind against God.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Riches make many friends: but from the poor man, even they whom he had, depart.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not be unpunished: and he that speaketh lies shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many honour the person of him that is mighty, and are friends of him that giveth gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 The brethren of the poor man hate him: moreover also his friends have departed far from him. He that followeth after words only, shall have nothing.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 But he that possesseth a mind, loveth his own soul, and he that keepeth prudence shall find good things.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not be unpunished: and he that speaketh lies, shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Delicacies are not seemly for a fool: nor for a servant to have rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The learning of a man is known by patience and his glory is to pass over wrongs.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 As the roaring of a lion, so also is the anger of a king: and his cheerfulness as the dew upon the grass.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son is the grief of his father: and a wrangling wife is like a roof continually dropping through.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and riches are given by parents: but a prudent wife is properly from the Lord.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep, and an idle soul shall suffer hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He that keepeth the commandment, keepeth his own soul: but he that neglecteth his own way, shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He that hath mercy on the poor, lendeth to the Lord: and he will repay him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chastise thy son, despair not: but to the killing of him set not thy soul.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 He that is impatient, shall suffer damage: and when he shall take away he shall add another thing.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel, and receive instruction, that thou mayst be wise in thy latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 There are many thoughts in the heart of a man: but the will of the Lord shall stand firm.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 A needy man is merciful: and better is the poor than the lying man.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of the Lord is unto life: and he shall abide in fulness without being visited with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 The slothful hideth his hand under his armpit, and will not so much as bring it to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 The wicked man being; scourged, the fool shall be wiser: but if thou rebuke a wise man he will understand discipline.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that afflicteth his father, and chaseth away his mother, is infamous and unhappy.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease not, O my son, to hear instruction, and be not ignorant of the words of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 An unjust witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Judgments are prepared for scorners: and striking hammers for the bodies of fools.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
