Luke 19
1 And entering in, he walked through Jericho.
Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2 And behold, there was a man named Zacheus, who was the chief of the publicans, and he was rich.
Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
3 And he sought to see Jesus who he was, and he could not for the crowd, because he was low of stature.
Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
4 And running before, he climbed up into a sycamore tree, that he might see him; for he was to pass that way.
Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5 And when Jesus was come to the place, looking up, he saw him, and said to him: Zacheus, make haste and come down; for this day I must abide in thy house.
Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6 And he made haste and came down; and received him with joy.
Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
7 And when all saw it, they murmured, saying, that he was gone to be a guest with a man that was a sinner.
Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8 But Zacheus standing, said to the Lord: Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have wronged any man of any thing, I restore him fourfold.
Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9 Jesus said to him: This day is salvation come to this house, because he also is a son of Abraham.
Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
10 For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.
For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
11 As they were hearing these things, he added and spoke a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they thought that the kingdom of God should immediately be manifested.
De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12 He said therefore: A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
13 And calling his ten servants, he gave them ten pounds, and said to them: Trade till I come.
Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
14 But his citizens hated him: and they sent an embassage after him, saying: We will not have this man to reign over us.
Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15 And it came to pass, that he returned, having received the kingdom: and he commanded his servants to be called, to whom he had given the money, that he might know how much every man had gained by trading.
Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16 And the first came, saying: Lord, thy pound hath gained ten pounds.
Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17 And he said to him: Well done, thou good servant, because thou hast been faithful in a little, thou shalt have power over ten cities.
’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18 And the second came, saying: Lord, thy pound hath gained five pounds.
Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19 And he said to him: Be thou also over five cities.
Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
20 And another came, saying: Lord, behold here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin;
Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
21 For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up what thou didst not lay down, and thou reapest that which thou didst not sow.
Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
22 He saith to him: Out of thy own mouth I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up what I laid not down, and reaping that which I did not sow:
Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
23 And why then didst thou not give my money into the bank, that at my coming, I might have exacted it with usury?
hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24 And he said to them that stood by: Take the pound away from him, and give it to him that hath ten pounds.
Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25 And they said to him: Lord, he hath ten pounds.
’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
26 But I say to you, that to every one that hath shall be given, and he shall abound: and from him that hath not, even that which he hath, shall be taken from him.
’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
27 But as for those my enemies, who would not have me reign over them, bring them hither, and kill them before me.
Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
28 And having said these things, he went before, going up to Jerusalem.
Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
29 And it came to pass, when he was come nigh to Bethphage and Bethania, unto the mount called Olivet, he sent two of his disciples,
De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
30 Saying: Go into the town which is over against you, at your entering into which you shall find the colt of an ass tied, on which no man ever hath sitten: loose him, and bring him hither.
og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
31 And if any man shall ask you: Why do you loose him? you shall say thus unto him: Because the Lord hath need of his service.
Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
32 And they that were sent, went their way, and found the colt standing, as he had said unto them.
De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
33 And as they were loosing the colt, the owners thereof said to them: Why loose you the colt?
Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34 But they said: Because the Lord hath need of him.
De svarte:”Herren har bruk for det.”
35 And they brought him to Jesus. And casting their garments on the colt, they set Jesus thereon.
De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36 And as he went, they spread their clothes underneath in the way.
Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37 And when he was now coming near the descent of mount Olivet, the whole multitude of his disciples began with joy to praise God with a loud voice, for all the mighty works they had seen,
De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38 Saying: Blessed be the king who cometh in the name of the Lord, peace in heaven, and glory on high!
”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39 And some of the Pharisees, from amongst the multitude, said to him: Master, rebuke thy disciples.
Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40 To whom he said: I say to you, that if these shall hold their peace, the stones will cry out.
Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41 And when he drew near, seeing the city, he wept over it, saying:
Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42 If thou also hadst known, and that in this thy day, the things that are to thy peace; but now they are hidden from thy eyes.
”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43 For the days shall come upon thee, and thy enemies shall cast a trench about thee, and compass thee round, and straiten thee on every side,
Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
44 And beat thee flat to the ground, and thy children who are in thee: and they shall not leave in thee a stone upon a stone: because thou hast not known the time of thy visitation.
De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
45 And entering into the temple, he began to cast out them that sold therein, and them that bought.
Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
46 Saying to them: It is written: My house is the house of prayer. But you have made it a den of thieves.
Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
47 And he was teaching daily in the temple. And the chief priests and the scribes and the rulers of the people sought to destroy him:
Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
48 And they found not what to do to him: for all the people were very attentive to hear him.
De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
