Luke 18
1 And he spoke also a parable to them, that we ought always to pray, and not to faint,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 Saying: There was a judge in a certain city, who feared not God, nor regarded man.
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 And there was a certain widow in that city, and she came to him, saying: Avenge me of my adversary.
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 And he would not for a long time. But afterwards he said within himself: Although I fear not God, nor regard man,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 Yet because this widow is troublesome to me, I will avenge her, lest continually coming she weary me.
6 And the Lord said: Hear what the unjust judge saith.
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 And will not God revenge his elect who cry to him day and night: and will he have patience in their regard?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 I say to you, that he will quickly revenge them. But yet the Son of man, when he cometh, shall he find, think you, faith on earth?
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 And to some who trusted in themselves as just, and despised others, he spoke also this parable:
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 Two men went up into the temple to pray: the one a Pharisee, and the other a publican.
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 The Pharisee standing, prayed thus with himself: O God, I give thee thanks that I am not as the rest of men, extortioners, unjust, adulterers, as also is this publican.
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 I fast twice in a week: I give tithes of all that I possess.
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 And the publican, standing afar off, would not so much as lift up his eyes towards heaven; but struck his breast, saying: O god, be merciful to me a sinner.
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 I say to you, this man went down into his house justified rather that the other: because every one that exalteth himself, shall be humbled: and he that humbleth himself, shall be exalted.
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 And they brought unto him also infants, that he might touch them. Which when the disciples saw, they rebuked them.
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 But Jesus, calling them together, said: Suffer children to come to me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 Amen, I say to you: Whosoever shall not receive the kingdom of God as a child, shall not enter into it.
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 And a certain ruler asked him, saying: Good master, what shall I do to possess everlasting life? (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him: Why dost thou call me good? None is good but God alone.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 Thou knowest the commandments: Thou shalt not kill: Thou shalt not commit adultery: Thou shalt not steal: Thou shalt not bear false witness: Honour thy father and mother.
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 Who said: All these things have I kept from my youth.
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 Which when Jesus had heard, he said to him: Yet one thing is wanting to thee: sell all whatever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 He having heard these things, became sorrowful; for he was very rich.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 And Jesus seeing him become sorrowful, said: How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God.
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 For it is easier for a camel to pass through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 And they that heard it, said: Who then can be saved?
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 He said to them: The things that are impossible with men, are possible with God.
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 Then Peter said: Behold, we have left all things, and have followed thee.
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 Who said to them: Amen, I say to you, there is no man that hath left house, or parents, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of God’s sake,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 Then Jesus took unto him the twelve, and said to them: Behold, we go up to Jerusalem, and all things shall be accomplished which were written by the prophets concerning the Son of man.
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 For he shall be delivered to the Gentiles, and shall be mocked, and scourged, and spit upon:
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 And after they have scourged him, they will put him to death; and the third day he shall rise again.
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 And they understood none of these things, and this word was hid from them, and they understood not the things that were said.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 Now it came to pass, when he drew nigh to Jericho, that a certain blind man sat by the way side, begging.
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 And when he heard the multitude passing by, he asked what this meant.
37 And they told him, that Jesus of Nazareth was passing by.
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 And he cried out, saying: Jesus, son of David, have mercy on me.
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 And they that went before, rebuked him, that he should hold his peace: but he cried out much more: Son of David, have mercy on me.
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 And Jesus standing, commanded him to be brought unto him. And when he was come near, he asked him,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 Saying: What wilt thou that I do to thee? But he said: Lord, that I may see.
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 And Jesus said to him: Receive thy sight: thy faith hath made thee whole.
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 And immediately he saw, and followed him, glorifying God. And all the people, when they saw it, gave praise to God.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
