< Job 33 >

1 Hear therefore, O Job, my speeches, and hearken to all my words.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Behold now I have opened my mouth, let my tongue speak within my jaws.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 My words are from my upright heart, and my lips shall speak a pure sentence.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The spirit of God made me, and the breath of the Almighty gave me life.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If thou canst, answer me, and stand up against my face.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Behold God hath made me as well as thee, and of the same clay I also was formed.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 But yet let not my wonder terrify thee, and let not my eloquence be burdensome to thee.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Now thou has said in my hearing, and I have heard the voice of thy words:
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 I am clean, and without sin: I am unspotted, and there is no iniquity in me.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Because he hath found complaints against me, therefore he hath counted me for his enemy.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He hath put my feet in the stocks, he hath observed all my paths.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Now this is the thing in which thou art not justified: I will answer thee, that God is greater than man.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Dost thou strive against him, because he hath not answered thee to all words?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 God speaketh once, and repeateth not the selfsame thing the second time.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 By a dream in a vision by night, when deep sleep falleth upon men, and they are sleeping in their beds:
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Then he openeth the ears of men, and teaching instructeth them in what they are to learn.
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 That he may withdraw a man from the things he is doing, and may deliver him from pride.
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 Rescuing his soul from corruption: and his life from passing to the sword.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 He rebuketh also by sorrow in the bed, and he maketh all his bones to wither.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 Bread becometh abominable to him in his life, and to his soul the meat which before he desired.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His flesh shall be consumed away, and his bones that were covered shall be made bare.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 His soul hath drawn near to corruption, and his life to the destroyers.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If there shall be an angel speaking for him, one among thousands, to declare man’s uprightness,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 He shall have mercy on him, and shall say: Deliver him, that he may not go down to corruption: I have found wherein I may be merciful to him.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 His flesh is consumed with punishment, let him return to the days of his youth.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He shall pray to God, and he will be gracious to him: and he shall see his face with joy, and he will render to man his justice.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 He shall look upon men, and shall say: I have sinned, and indeed I have offended, and I have not received what I have deserved.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 He hath delivered his soul from going into destruction, that it may live and see the light.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Behold, all these things God worketh three times within every one.
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 That he may withdraw their souls from corruption, and enlighten them with the light of the living.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Attend, Job, and hearken to me: and hold thy peace, whilst I speak.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 But if thou hast any thing to say, answer me, speak: for I would have thee to appear just.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 And if thou have not, hear me: hold thy peace, and I will teach thee wisdom.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

< Job 33 >