Luke 17
1 And he said to his disciples, It cannot be but that offences come, but woe [to him] by whom they come!
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 It would be [more] profitable for him if a millstone were hanged about his neck and he cast into the sea, than that he should be a snare to one of these little ones.
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Take heed to yourselves: if thy brother should sin, rebuke him; and if he should repent, forgive him.
Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 And if he should sin against thee seven times in the day, and seven times should return to thee, saying, I repent, thou shalt forgive him.
Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 And the apostles said to the Lord, Give more faith to us.
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 But the Lord said, If ye have faith as a grain of mustard [seed], ye had said to this sycamine tree, Be thou rooted up, and be thou planted in the sea, and it would have obeyed you.
Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 But which of you [is there] who, having a bondman ploughing or shepherding, when he comes in out of the field, will say, Come and lie down immediately to table?
Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 But will he not say to him, Prepare what I shall sup on, and gird thyself and serve me that I may eat and drink; and after that thou shalt eat and drink?
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 Is he thankful to the bondman because he has done what was ordered? I judge not.
Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 Thus ye also, when ye shall have done all things that have been ordered you, say, We are unprofitable bondmen; we have done what it was our duty to do.
Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 And it came to pass as he was going up to Jerusalem, that he passed through the midst of Samaria and Galilee.
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 And as he entered into a certain village ten leprous men met him, who stood afar off.
og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 And they lifted up [their] voice saying, Jesus, Master, have compassion on us.
og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 And seeing [them] he said to them, Go, shew yourselves to the priests. And it came to pass as they were going they were cleansed.
Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 And one of them, seeing that he was cured, turned back, glorifying God with a loud voice,
Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 and fell on [his] face at his feet giving him thanks: and he was a Samaritan.
og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 And Jesus answering said, Were not the ten cleansed? but the nine, where [are they]?
Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 There have not been found to return and give glory to God save this stranger.
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 And he said to him, Rise up and go thy way: thy faith has made thee well.
Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 And having been asked by the Pharisees, When is the kingdom of God coming? he answered them and said, The kingdom of God does not come with observation;
Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 nor shall they say, Lo here, or, Lo there; for behold, the kingdom of God is in the midst of you.
heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 And he said to the disciples, Days are coming, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and shall not see [it].
Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 And they will say to you, Lo here, or Lo there; go not, nor follow [them].
Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 For as the lightning shines which lightens from [one end] under heaven to [the other end] under heaven, thus shall the Son of man be in his day.
For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 But first he must suffer many things and be rejected of this generation.
Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 And as it took place in the days of Noe, thus also shall it be in the days of the Son of man:
Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 they ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark, and the flood came and destroyed all [of them];
de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 and in like manner as took place in the days of Lot: they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;
På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 but on the day that Lot went out from Sodom, it rained fire and sulphur from heaven, and destroyed all [of them]:
men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 after this [manner] shall it be in the day that the Son of man is revealed.
således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 In that day, he who shall be on the housetop, and his stuff in the house, let him not go down to take it away; and he that is in the field, let him likewise not return back.
På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Remember the wife of Lot.
Kom Lots hustru i hu!
33 Whosoever shall seek to save his life shall lose it, and whosoever shall lose it shall preserve it.
Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 I say to you, In that night there shall be two [men] upon one bed; one shall be seized and the other shall be let go.
Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 Two [women] shall be grinding together; the one shall be seized and the other shall be let go.
To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
36 [Two men shall be in the field; the one shall be seized and the other let go.]
Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 And answering they say to him, Where, Lord? And he said to them, Where the body [is], there the eagles will be gathered together.
Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
