Luke 16
1 And he said also to [his] disciples, There was a certain rich man who had a steward, and he was accused to him as wasting his goods.
Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2 And having called him, he said to him, What [is] this that I hear of thee? give the reckoning of thy stewardship, for thou canst be no longer steward.
Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3 And the steward said within himself, What shall I do; for my lord is taking the stewardship from me? I am not able to dig; I am ashamed to beg.
Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4 I know what I will do, that when I shall have been removed from the stewardship I may be received into their houses.
Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5 And having called to [him] each one of the debtors of his own lord, he said to the first, How much owest thou to my lord?
Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6 And he said, A hundred baths of oil. And he said to him, Take thy writing and sit down quickly and write fifty.
Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7 Then he said to another, And thou, how much dost thou owe? And he said, A hundred cors of wheat. And he says to him, Take thy writing and write eighty.
Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8 And the lord praised the unrighteous steward because he had done prudently. For the sons of this world are, for their own generation, more prudent than the sons of light. (aiōn g165)
Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
9 And I say to you, Make to yourselves friends with the mammon of unrighteousness, that when it fails ye may be received into the eternal tabernacles. (aiōnios g166)
Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
10 He that is faithful in the least is faithful also in much; and he that is unrighteous in the least is unrighteous also in much.
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11 If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who shall entrust to you the true?
Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
12 and if ye have not been faithful in that which is another's, who shall give to you your own?
Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
13 No servant can serve two masters, for either he will hate the one and will love the other, or he will cleave to the one and despise the other. Ye cannot serve God and mammon.
Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
14 And the Pharisees also, who were covetous, heard all these things, and mocked him.
Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
15 And he said to them, Ye are they who justify themselves before men, but God knows your hearts; for what amongst men is highly thought of is an abomination before God.
Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
16 The law and the prophets [were] until John: from that time the glad tidings of the kingdom of God are announced, and every one forces his way into it.
Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
17 But it is easier that the heaven and the earth should pass away than that one tittle of the law should fail.
men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
18 Every one who puts away his wife and marries another commits adultery; and every one that marries one put away from a husband commits adultery.
Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
19 Now there was a rich man and he was clothed in purple and fine linen, making good cheer in splendour every day.
Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
20 And [there was] a poor man, by name Lazarus, [who] was laid at his gateway full of sores,
Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
21 and desiring to be filled with the crumbs which fell from the table of the rich man; but the dogs also coming licked his sores.
og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
22 And it came to pass that the poor man died, and that he was carried away by the angels into the bosom of Abraham. And the rich man also died and was buried.
Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
23 And in hades lifting up his eyes, being in torments, he sees Abraham afar off, and Lazarus in his bosom. (Hadēs g86)
Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
24 And he crying out said, Father Abraham, have compassion on me, and send Lazarus that he may dip the tip of his finger in water and cool my tongue, for I am suffering in this flame.
Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
25 But Abraham said, Child, recollect that thou hast fully received thy good things in thy lifetime, and likewise Lazarus evil things. But now he is comforted here, and thou art in suffering.
Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
26 And besides all this, between us and you a great chasm is fixed, so that those who desire to pass hence to you cannot, nor do they who [desire to cross] from there pass over unto us.
Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
27 And he said, I beseech thee then, father, that thou wouldest send him to the house of my father,
Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
28 for I have five brothers, so that he may earnestly testify to them, that they also may not come to this place of torment.
- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
29 But Abraham says to him, They have Moses and the prophets: let them hear them.
Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
30 But he said, Nay, father Abraham, but if one from the dead should go to them, they will repent.
Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
31 And he said to him, If they hear not Moses and the prophets, not even if one rise from among [the] dead will they be persuaded.
Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
