Saam 119
1 A cehnaak lam coet amak kapkhqi ingkaw, Bawipa a cawngpyinaak amyihna ak cetkhqi taw a zoseen hy.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Ak awipeek khoem nawh kawlung boeih ing amah ak suikhqi taw a zoseen hy.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Cekkhqi ing am sai thawlh unawh; anih a lam awh ce cet uhy.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 Hqut boeih aham ak awm am cukkiknaak awi ce nang ing cekkhqi ham taak pe hyk ti.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Aw nang ak awipeek khqi ce ka hqutnaak thai aham ka lamkhqi ve cak seh!
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Nang ak awipeek khqi boeih ce kak poek awh chahqai na am awm ti kawng.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 Nang a koe ak dyng cawngpyinaak awikhqi ka cawng amyihna kawlung dyngnaak ing namah ce nim kyihcah vang.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 Nak awipeek khqi ce hqut bit kawng; koeh ni qoeng hyt cang.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 Ikawmyihna taithym ing a lam ce a ciimcaih sak thainaak kaw? Nak awi amyihna khaw a saknaak amyihna a ciimcaih sak thai kaw?
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 Kak kawlung boeih ing nang ce ni sui nyng, nak awipeek awhkawng koeh ning pleng sak.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 Nang oelh nawh am ka thawlhnaak aham kam thin kak kawk khuiawh nak awi ve thuh hawh nyng.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Aw Bawipa, nang a venawh thangleeknaak awm seh; nak awipeekkhqi ce ni cawngpyi lah.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 Nam khak khui awhkawng ak cawn cawngpyinaak boeih ce ka hui ing kqawn nyng.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 Bawipa awh ak zeel soeih thlang amyihna nam cuk kiknaak awipeek ka hqut awh zeel nyng.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 Nak awipeek khqi ce poek typ typ nyng na lamkhqi ce poek nyng.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 Nak awipeek khqi awh zeel nyng saw; nak awi ce ak poek kaana am awm nyng.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 Na tyihzawih a venawh ak leek sai law cang, cawhtaw hqing kawng nyng; nak awi ce ngai kawng nyng.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Na cawngpyinaak awi awhkaw kawpoek kyi ik-oeih khqi am ka huh thainaak aham koeh thuh law.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 Khawmdek awh khin na ni ka awm; nak awipeek ce kai aham koeh thuh law.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Nang ak awipeek ang ngai aih awh ka hqingnaak ve ityk awh awm am rem thai hy.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Oek qu nawh seet ak hu khqi, nak awipeek ak pleng taak thlangkhqi ce nang ing toel hyk ti.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Nak awipeek khqi ce ka hqut a dawngawh, kqawn seetnaak ingkaw huh sitnaak khqi ve khoe law lah.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Ukkungkhqi ing ngawicun unawh nik kqawn seet u seiawm, na tyihzawih ingtaw nak awipeek khqi ve ni ak poek hly tit tit hy.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Nam cuk kiknaak awipeek khqi ve ka zeelnaak na awm hy; cekkhqi ing kawpoek leeknaak ni pe uhy.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 Dekvai awh helh hyt na awm nyng; nak awi amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 Ka lamkhqi ce kak kqawn tlaih awh nang ing nim hlat hyk ti; namah ak awipeek khqi ce ni cawngpyi lah.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Nang ing nani cawngpyi awipeek khqi ce ning zaksim sak lah; cawhtaw nak kawpoek kyi ik-oeih khqi ce poek typ typ kawng nyng.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 Ka hqingnaak ve kawseet doena ak tha hoet hy, nak awi amyihna kak tha awm law sak tlaih lah.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Qaainaak lam awh am ka cehnaak aham ni hoep lah; na cawngpyinaak awi ing nim qeen cang.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 Awitak lam ce tyk hawh nyng; Na cawngpyinaak awi awh kak kawlung ling hawh nyng.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 Aw Bawipa, nam cuk kiknaak awipeek ce tu qap hawh nyng, chah koeh ni phyih sak.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 Nang ing kak kawlung na loet sak hawh a dawngawh, nak awipeek naak lam awh dawng nyng.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 Aw Bawipa, nak awitlyhnaak ce ka hqutnaak thai aham ni cawngpyi lah; cawhtaw a dyt dyna hqut kawng nyng.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Zaksim thainaak ni pe lah, cawhtaw na cawngpyinaak awi ce khoem kawng nyng saw kak kawlung boeih ing hqut kawng nyng.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Nak awipeeknaak lam awh ni hqui ni sawi lah; ce a dawngawh ni zeelnaak ka huh.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Ak lawn ngaihnaak ben am nawh nam cuk kiknaak benna kak kawlung ve hawi law lah.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Aphu amak awm ik-oeih benna ka mik qawi ve koeh dai sak nawh; nak awi amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Kqih na na awm thainaak aham, na tyihzawih a venawh ve nak awipeek ve soep sak lah.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Kak kqih soeih ming leeknaak ve lo law valh lah, kawtih nang a cawngpyinaak awi taw nep hy.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Nak awipeek khqi ce ngai mah nyng! Na dyngnaak awh ka hqingnaak ve khoem law lah.
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 Aw Bawipa, amak dyt thai na lungnaak ingkaw nak awi taaknaak amyihna na hulnaak ce ka venna law seh;
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 nak awi ce ka ypnaak a dawngawh, kai anik kqawnsekung ce hlat kawng nyng.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 Kam khak khui awhkawng nak awitak ce koeh lo law voel, kawtih nang a cawngpyinaak awi awh ni kang ngaih-unaak a awm.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 Na cawngpyinaak awi ce ngai loet kawng nyng, kumqui ingkaw kumqui dyna.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 Ngaihding na cet a cawn vang nyng, kawtih nak awipeek ce hu hawh nyng.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 Sangpahrangkhqi haiawh nak awipeekkhqi ce kqawn kawng nyng saw, chahqai na am awm ti kawng,
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 nak awipeekkhqi ce ka lungnaak a dawngawh zeelnaak ta nyng.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 Ka lungnaak awi peek benna ka kut ve hak phyl nyng saw nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce poek typ typ nyng.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Na tyihzawih a venawh awi na peek ce sim loet lah, nang ing ni ngaih-unaak ce nani peek.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Ka khuikha awh kang ngaihqepnaak taw ve ni: Nak awikamnaak ing ka hqingnaak khoem law hy.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Uephnaak taak kaana ak oek qukhqi ing ni qaih na uhy, cehlai na cawngpyinaak awi ce am pleng taak nyng.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 Aw Bawipa, syn awhkaw na cawngpyinaak awi khqi ce sim loet nyng saw, cekkhqi awh ngaihqepnaak hu nyng.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Thlakche khqi nang a cawngpyinaak awi ak qoeng khqi awh ngaih seetnaak ing nim tu khak hy.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Ka awm ihnaak boeih awh nang ak awitlyhnaak awipeekkhqi ve ka laa ak leek soeih na awm hy.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 Aw Bawipa, khawmthan awh nang ming ce poek nyng, na cawngpyinaak awi khqi ce khoem kawng nyng.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 Nak awipeek khqi hquut ve: Ka sai khawi na awm hawh hy.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 Aw Bawipa, nang taw ka taham na awm hyk ti; nak awikhqi ce hqut aham awi ta hawh nyng.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 Kak kawlung boeih ing na haai ce sui hawh nyng; nak awitaak amyihna nim qeen lah.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 Ka cehnaak lamkhqi ve poek nyng saw nak awipeeknaak benna khaw khan law hawh nyng.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 Nak awipeek khqi ce yih kaana ang tawnna hqut hlah vang.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 Thlakchekhqi ing qui ing ni pin u seiawm, nang a cawngpyinaak awi ce am hilh ti kawng.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 Na cawngpyinaak awihdyngkhqi awh thanlung awh na venawh zeelnaak awi kqawn aham tho nyng.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 Kai taw nang ak kqihkhqi boeih ingkaw nang ak awipeek ak hqutkhqi boeih a pyi na awm nyng.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 Aw Bawipa, khawmdek ve na lungnaak ing bengen hy; nak awitlyh awipeekkhqi ce ni cawngpyi lah.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 Aw Bawipa, nak awi amyihna na tyihzawih a venawh ik-oeih leek sai lah.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Cyihnaak ingkaw awideng thainaak ce ni pe lah, kawtih nak awipeekkhqi ce ni kak cangnaak.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Ka khuikha hlan awh lam pleng hlai nyng, tuh taw nak awi ngai hawh nyng.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Nang taw leek hyk ti, ik-oeih na sai awm leek hy; nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce ni cawngpyi lah.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 Ak oek qukhqi ing qaai kqawn ing ni zan hlai uhy, kak kawlung boeih ing nak awipeekkhqi ce hqut nyng.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Cekkhqi ak kawlung taw qil soeih hy, cehlai kai taw nang a cawngpyinaak awi awh ni ka zeel hy.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 Ka khuikha ve kai aham leek hy, cawh ni nang ak awitlyhnaak awipeekkhqi ce ka cawng hly thai.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 Sui ngun thong sang anglakawh nam kha awhkaw cawngpyinaak awi ce ni kai aham a phu a tlawh khqoet hy.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 Na kut qawi ing ni sai nawh ani syn ni; nak awipeekkhqi ce ka cawng thainaak aham zaksimnaak ni pe lah.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 Nang anik kqihkhqi ing kai ami huh awh zeel u seh, kai ing nang ak awi awh ni ngaih-unaak ka taak.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 Aw Bawipa, nang a cawngpyinaak awikhqi taw dyng nawh, na ypawmnaak ing kai ni khuikha sak hy tice sim nyng.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Na tyihzawih a venawh awi na taak amyihna, amak dyt thai na lungnaak ve kang ngaihqepnaak na awm lah seh.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Ka hqingnaak aham nam qeennaak ce ka venna law lah seh, na cawngpyinaak awi taw ka zeelnaak ni.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Akawng a awm kaana kak khan awh ik-oeih che ak sai ak oek qukhqi ce chah phyi u seh; cehlai kai ingtaw nak awipeekkhqi ce poek typ typ vang nyng.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Nang nik kqih nawh nang ak awipeek ak zasimkhqi taw kai benna mang u seh.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Chah am ka phyihnaak aham, nak awitlyhnaak awipeek benna kak kawlung ce coet a kap kaana awm seh.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 Ka hqingnaak ing na hulnaak ang ngai aih awh zai hqoeng hy; cehlai nak awi awh ngaih-unaak ce ta nyng.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Ka mik qawi ing nak awikamnaak ce dan hlai hy, am huhy; “Ityk awh ngaih nani qep sak kaw?” ti nyng.
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 Maikhu anglakawhkaw mehvyn um amyihna awm nyng seiawm, nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce am hilh nyng.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Na tyihzawih ing ve iqyt nu ani qeh kaw? Kai anik thekhanaak thlangkhqi ce ityk awh na toel kaw?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Nang a cawngpyinaak awi ing ak kalh na, ak oek qukhqi ing kai aham lawk-kqawng co law uhy.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 Nak awipeekkhqi boeih ve a ypawm hy; ni hul lah, kawtih thlangkhqi ing akawng a awm kaana ni the ni kha na uhy.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 Khawmdek awhkawng ni khoe hlo uhy, cehlai nak awipeekkhqi ce am qoeng nyng.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Na lungnaak ing ka hqingnaak ve khoem law lah, cawh ni kam kha awhkaw cuk kiknaak awipeekkhqi ce kang ngai hly.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 Aw Bawipa, nak awi taw kum qui dy cak hy; khawk khan awh ak cak na dyi hy.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Na yp awmnaak ce cadil naa dyna cak hy; nang ing khawmdek ve caksak nawh, awm poe hy.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 Tuh dy na cawngpyinaak awi ve cak hy, soepkep boeih ing na bi ve bi uhy.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Na cawngpyinaak awi ce ka zeelnaak na ama na awm mantaw, khuikha doena ana thi hawh kawng.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 Nak awipeekkhqi ce ityk awh awm am hilh ti kawng, cekkhqi ing ni ka hqingnaak ve na khoem law.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 Ni hul lah nang a koe na ni ka awm; nak awipeekkhqi ce sui nyng hu hawh nyng.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Thlakchekhqi ing kai plawci sak aham ni qeh uhy, cehlai nang am cuk kiknaak awipeekkhqi ce ni kak poek hly.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 Ik-oeih boeih a soepnaak a dawng ce hu hawh nyng; cehlai nang ak awipeekkhqi taw a dytnaak am awm hy.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 Aw, na cawngpyinaak awi ce lungna mah nyng! Khawnghi zung poek typ typ khing nyng.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 Ka qaal khqing lak awh nang ak awipeekkhqi ing ni cyih sak khqoet hy; kawtih cekkhqi ce ka venawh awm poe uhy.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 Nam cuk kiknaak awipeekkhqi ce kak poek typ typ a dawngawh, ka cawngpyikungkhqi boeih anglakawh poek thainaak tak khqoet nyng.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 Nak awipeekkhqi ce ka hquut a dawngawh, a hqamcakhqi anglakawh poek thainaak tak khqoet nyng.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 Nak awi ka hquut thainaak aham lap che saqui awh khaw am poek nyng.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 Namah qoe ing nani cawngpyi hawh a dawngawh, na cawngpyinaak awi awhkawng am pleng qunyng.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Nak awikhqi ce kam tan awh awi soeih nawh, kam kha awh khawi anglakawh awi soeih mah hy!
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 Nak awipeekkhqi awhkawng cyihnaak hu nyng; ce a dawngawh amak thym lam boeih ce sawh na nyng.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 Nak awi taw ka khaw aham maihchoei na awm nawh ka lam aham vangnaak na awm hy.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 Nang a koe ak dyng cawngpyinaakkhqi ce ka hquut thainaak aham, awi sa nyng saw caksak hawh nyng.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 Khuikha soeih nyng; Aw Bawipa, nak awi amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 Aw Bawipa, kam kha ing ngaihnaak ing a nim kyihcah ve, do law nawh na cawngpyinaak awikhqi ce ni cawngpyi lah.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 Ka hqingnaak ve ka kut awh tu qap hlai nyng, na cawngpyinaak awi ce am hilh ti kawng nyng.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Thlakchekhqi ing thang dun law hlai uhy, nak awipeeknaak awhkawng am pleng nyng.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Nam cuk kiknaak awipeekkhqi ve ka kumqui qo na awm nawh; kak kawlung zeelnaak na awm hy.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 A dyt dyna nak awitlyh awipeekkhqi hquut aham kak kawlung qawn hawh nyng.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 Kawlung pakkhih na ak ta thlang ce sawh na nyng, cehlai nani cawngsak awi ce lungna nyng.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Nang taw kang thuknaak ingkaw ka phuhqa na awm hyk ti; nak awi awh ngaih-unaak ta nyng.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Nangmih ik-oeih che ak saikhqi, ka ven awhkawng cet lah uh, ka Khawsak awipeekkhqi ngai na lah vang!
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Nak awikamnaak amyihna caksak lah, cawhtaw hqing kawng nyng; kang ngaih-unaak akawng awhkawng chah koeh ni phyih sak.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Nim tu khak lah, cawhtaw hulna awm kawng; nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce poek quiqah kawng nyng.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Nak awitlyhnaak awipeek awhkawng ak pleng khqi boeih ce nang ing qoeng hyk ti, a mingmih a qaai kqawnnaak ce a hqawng a h qap mai ni.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Khawmdek awh thlak chekhqi boeih ce nang ing thi-eek tui amyihna na hui ban awh; nam cuk kiknaak awipeekkhqi ce lungna nyng.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 Nang anik kqih aih awh ka sa ve tyn hy; na cawngpyinaak awi kqih doena dyi hqoeng nyng.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 Ak thym ingkaw ak dyng ce sai hawh nyng; kai ani husit thlangkhqi kut awh koeh ni hal hyt.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Na tyihzawih leeknaak aham ak khoeng na sai law cang lah; ak oek qukhqi ing koeh ni husit khqi seh.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Nang a hulnaak ingkaw ak dyng awikamnaak ce sui vang nyng, ka mik awm hyp hqoeng hawh hy.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Na lungnaak ing na tyihzawih ve ngai cang nawh, nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce cawngpyi cang.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 Na tyihzawih na ni ka awm; nam cuk kiknaak awipeek kang zaksimnaak thai aham phekbo thainaak kawlung ni pe lah.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 Aw Bawipa, tuh ve sai tym hawh ni; na cawngpyinaak awi hqe huili na awm hawh hy.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Sui anglakawh, sui tuici anglakawh nang ak awipeekkhqi ce ka lungnaak a dawngawh;
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 nak awipeekkhqi ce thym hy ka ti a dawngawh, amak thym lam boeih ce sawh na nyng.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 Nam cuk kiknaak awikhqi ve kawpoek kyi na awm hy; ce a dawngawh hquut nyng.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 Ak dai qu nak awi ing vangnaak ce ni pehy; thlang mailaikhqi venawh zaksimnaak ce pehy.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 Nak awipeekkhqi ce kang ngai a dawngawh, kam kha ang nyng saw kang hqi hawp hqoeng nyng.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Nang ming ak lungnaak thlangkhqi venawh na sai khawi amyihna, kai benna hawi nawh nim qeen cang lah.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Nak awi amyihna ka khaw khamkhqi ve hawi law lah; thawlhnaak ing koeh ni uk seh.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Nak awipeekkhqi ka hquut thainaak aham, thlangkhqi a huhsitnaak ak khui awhkawng ni hul lah.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Na tyihzawih khan awh na haai vang sak nawh nak awitlyhnaak awipeekkhqi ce ni cawngpyi lah.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Na cawngsak naak awikhqi a mami hquut a dawngawh, ka mik qawi awhkawng ka mikphli tuikhqi ve lawngca tui amyihna lawng hy.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 Aw Bawipa, nang taw dyng tiksaw, na cawngpyinaak awikhqi awm thym hy.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Cuk kiknaak awipeek na taakhqi ve dyng nawh; a ypawm soeih hy.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Ka qaalkhqi ing nak awi ce ami hilh a dawngawh ka ypawmnaak ing ni hawn sak zip hawh hy.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Nak awikamnaak khqi ce ak nep cana noek a dak na awm hawh nawh, ce ce na tyihzawih ing ve lungna hy.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 Ak nem na awm nyng thlang a huhsit na awm nyng seiawm, nak awipeekkhqi ce am hilh qoe nyng.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Na dyngnaak taw kumqui dyna awm nawh nak caksaknaak awikhqi ce thym hy.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Kyinaak ingkaw khuikhanaak ing ni sing bai seiawm, nak awipeekkhqi ce ka zeelnaak na awm hy.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Nam cuk kiknaak awipeekkhqi ce kumqui dy thym hy; ka hqingnaak aham zaksimnaak ce ni pe lah.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 Aw Bawipa, kak kawlung boeih ing nik khy nyng, nang ing nim hlat lah, cawhtaw nawl peeknaak awitlyhkhqi boeih ce hquut kawng nyng.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 Nang ni ka nik khy; ni hul lah cawhtaw nam cuk kiknaak awipeekkhqi ce hquut kawng.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 Khaw a dai hlan awh tho nyng saw bawmnaak thoeh doena kqang nyng; nak awi awh ngaih-unaak ce ta nyng.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Na awitaak ce kak poeknaak typ typ aham, thanlung a poeng hlan dy ka mik dai phat hy.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Na lungnaak amyihna kak khynaak awi ce ngai law lah; Aw Bawipa na cawngpyinaak awi amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 Ak che ik-oeih ingkaw kai anik tengkhqi zoe lawk khqoet uhy, cehlai nang a cawngpyinaak awi ingtaw hla quhy.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Cehlai, Aw Bawipa, nang taw zoe hyk ti, nak awipeekkhqi boeih awm thym hy.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 Ce mihkhqi ce kumqui dyna nang ing caksak hawh hyk ti, tice nam cuk kiknaak awipeek awhkawng sim hawh nyng.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 Kak khuikhanaak ve toek law nawhtaw ni hul lah, kawtih na cawngpyinaak awi ce am hilh nyng.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Kai akawng a dawngawh ni hul nawhtaw ni thaawng lah; na awikamnaak amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Hulnaak ve thlakchekhqi hamna taw hla hy, kawtih cekkhqi ing nang a awitlyhnaak awipeek ce am sui uhy.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Aw Bawipa, na lungnaak taw bau soeih hy; na cawngpyinaak awi amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Kai anik thekhanaak qaalkhqi ve kqeng soeih uhy, cehlai nang am cuk kiknaak awipeek awhkawng am pleng nyng.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 Cangnaak amak ta thlangkhqi ce tyih doena toek nyng, kawtih cekkhqi ing nak awi ce am hquut uhy.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Nak awipeekkhqi izah dy ka lungnaak tive toek lah; Aw Bawipa, na lungnaak amyihna ka hqingnaak ve khoem law lah.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 Nang ak awipeekkhqi boeih ve thym hy; nang a koe ak dyng cawngpyinaak awikhqi taw kumqui dy cak hy.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 Akawng a awm kaana ukkungkhqi ing ni thekha na uhy, cehlai kak kawlung taw nang ak awi awh thyn hy.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 Kawnthem ak hu moek thlang amyihna nak awikamnaak awh zeel nyng.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 Amak thym ce sawh na nyng saw tyih nyng, cehlai na cawngpyinaak awi taw lungna nyng.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Ak thym nang a cawngpyinaak awikhqi awh hypoet awh voei khqih nang nim kyihcah nyng.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Nang a cawngpyinaak awi ak lungnaak thlangkhqi ingtaw ngaihqepnaak bau soeih ta uhy; ikaw ingawm a mingmih ce am bah sak khqi thai hy.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 Aw Bawipa nang a hulnaak ce lamtoen nyng saw, nang ak awipeekkhqi ce hquut nyng.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 Nang ak awipeekkhqi ce ka lungnaak a dawngawh hquut nyng.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 Nang ak awipeekkhqi ingkaw cuk kiknaak awipeekkhqi ce hquut nyng, kawtih ka lam boeih ce nang ing sim hyk ti.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 Aw Bawipa, kang kqangnaak awi ve na hai pha law seh; nak awi amyihna zaksimnaak ce ni pe lah.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Qeennaak ka thoeh law ve na hai pha law seh; na awikamnaak amyihna nang ing ni hul lah.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Ka hui ve kyihcahnaak ing bengen seh, kawtih namah ing namah a awitlyhnaak awipeekkhqi ce ni cawngpyi hyk ti.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Kam lai ing nak awi ce laa na sa seh, kawtih nak awipeekkhqi taw dyng hy.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Na kut ce kai bawmnaak aham a oepchoeh na awm lah seh, kawtih nang ak awipeek ce ni kak tyh hawh.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 Aw Bawipa, nang a hulnaak ce ngai soeih nyng, nang a cawngpyinaak awi taw ka zeelnaak na awm hy.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Ka nim kyihcah thainaak aham, ni hqing sak lah, na cawngpyinaak awi ing ning dyihpyi lah seh.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 Tuu ak qeng amyihna lam hang hqoeng hawh nyng. Na tyihzawih ve sui lah, kawtih nak awipeekkhqi ce am hilh nyng.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
