Ezekiel 23
1 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 kami capa, amno maeto ih canu, nongpata hnetto oh.
Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor.
3 Nihnik loe Izip prae ah tangzat to a zawh hoi; nawksai nathuem hoiah ni tangzat to a zawh hoi boeh; to ah anih to tahnu panamh pae o, tangla hnik ih tahnu mong to ahnoih pae o.
De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm.
4 Amza kacoeh ih ahmin loe Aholah, tiah sak moe, amnawk nongpata ih ahmin loe Aholibah, tiah sak; nihnik loe kai ih hmuen ah oh hoi moe, capanawk hoi canunawk a sak hoi. Aholah loe Samaria, tiah ahmin paek moe, Aholibah loe Jerusalem, tiah paek.
Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba Jerusalem.
5 Aholah loe ka zu ah oh nathuem hoiah tangzat to a zawh boeh; anih mah angmah ih tlangai hoi a imtaeng Assyria kaminawk to a zoek.
Ohola drev hor og var utro mot mig; hun optendtes av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde nærmet sig henne,
6 Anih loe khukbuen kahing hoiah amthoep, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, kranghoih kaminawk boih, hrang angthueng kaminawk hoiah zae sak koehhaih to a tawnh.
klædd i blått purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere på sine hester.
7 To kaminawk khaeah tangzat to zawh moe, kahoih koek qoih ih Assyria kaminawk boih, anih mah zoek ih kaminawk boih, krangnawk boih hoiah panuet thok zaehaih to a sak.
Hun holdt sig til dem i hor, til alle de ypperste av Assurs sønner; hun gjorde sig uren med alle dem som hun optendtes av elskov til - med alle deres avguder.
8 Izip prae hoiah sin ih tangyat zawhhaih to toengh sut ai; anih loe nongpanawk mah nawksai nathuem hoiah ni iih o haih boeh, tahnu to panamh pae o moe, anih nuiah taksa koehhaih to dip o sak.
Men sitt horelevnet fra Egypten lot hun ikke fare; for de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent på hennes jomfruelige barm, og de hadde utøst sitt hor over henne.
9 To pongah angmah zoek ih tlangai, Assyria kaminawk ban ah anih to ka paek.
Derfor gav jeg henne i hennes elskeres hånd, i Assurs sønners hånd, som hun var optendt av elskov til.
10 Khukbuen to a khring pae o; a capanawk hoi a canunawk to lomh pae o moe, sumsen hoiah hum o; to tiah anih nuiah lokcaek o pongah, anih loe nongpatanawk thungah ahmin kamthang nongpata ah oh.
De avdekket hennes blusel, tok hennes sønner og døtre og slo henne selv ihjel med sverdet; hun blev navnkundig blandt kvinnene, og de holdt dom over henne.
11 Amnawk Aholibah mah hnuk naah, amza pongah zae sak koehhaih to nung kue; to pongah amza pong pop kue ah tangyat zawhhaih to a sak.
Og hennes søster Oholiba så det og drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes søster hadde gjort.
12 Anih mah khukbuen kahoih angkhuk Assyria kaminawk, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, hrang angthueng kaminawk, kranghoih kaminawk to zoek boih.
Hun optendtes av elskov til Assurs sønner, fyrster og herrer, som hadde nærmet sig henne, prektig klædd, ryttere på sine hester, alle sammen fagre unge menn.
13 To naah anih doeh panuet thok hmuen to sak moe, amza ih loklam ni pazui toeng, tiah ka hnuk.
Jeg så at hun var blitt uren; en og samme vei gikk de begge.
14 Anih mah tasi kathim hoi tapang nuiah soi ih Khaldian kaminawk ih krang to hnuk naah, khit moe, pop aep ah tangyat zawhhaih to a sak;
Men hun drev sitt hor videre. Da hun så menn avbildet på veggen, billeder av kaldeerne malt med rødt,
15 Khaldian prae Babylon kaminawk tapenhaih ahmuen ih, kaeng ah kaengkaeh to angzaeng, lu loe angan kahoih kahni hoiah angzaeng, angraengnawk baktiah kaom krangnawk to a hnuk:
omgjordet med belte om sine lender, med nedhengende farvede huer på sine hoder, alle sammen å se til som vognkjempere, en avbildning av Babels sønner, hvis fødeland er Kaldea,
16 to naah a khit moe, Khaldian prae ah laicaeh to patoeh roep.
da optendtes hun av elskov, så snart hun så dem med sine øine, og hun sendte bud til dem i Kaldea.
17 Babylon kaminawk anih khaeah angzoh o moe, zae sak koehhaih iihkhun ah panuet thok hmuensakhaih hoiah anih to amhnong o sak; anih to panuet thok ah sak o moe, poekhaih palungthin doeh amkraih o sak.
Og Babels sønner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor; men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel sig bort fra dem.
18 To tiah tangzat zawhhaih amtueng moe, bangkrai ah ohhaih amtueng naah, amza kacoeh to kang qoi taak baktih toengah, anih doeh kang qoi taak boeh.
Da hun drev sitt hor så åpenbart og avdekket sin blusel, vendte min sjel sig bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt sig bort fra hennes søster.
19 Toe anih loe nawksai nathuem ah Izip prae ah tangyat zawhhaih ninawk to a poek pongah, kanung aep ah tangzat zawhhaih to a sak.
Men hun drev sitt hor ennu videre; hun kom sin ungdoms dager i hu, da hun drev hor i Egyptens land,
20 To ah angmah ih tlangainawk to a zoek, nihcae ih tangzat loe laa hrang tangzat baktiah oh, nihcae ih tangzat tui doeh hrang tangzat tui baktiah oh.
og hun optendtes av elskov til horkarlene der, hvis kjøtt var som aseners kjøtt, og hvis utflod var som hesters utflod.
21 Na qoeng thuem naah Izip kaminawk mah tahnu mong to ang hnoih pae o, tahnu ang panamh pae o moe, nihcae hoi na sak ih zaehaih to na poek.
Så søkte du igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente på din barm for dine ungdommelige brysters skyld.
22 To pongah Aw Aholibah, Angraeng Sithaw mah, Khenah, nang tuksak hanah, na poekhaih amkhraisakkung, na tlangainawk to ka pathawk han, nihcae to ahmuen kruek hoiah ka hoih han.
Derfor, Oholiba, sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg egger dine elskere imot dig, dem som din sjel har vendt sig bort fra, og jeg lar dem komme over dig fra alle kanter.
23 To kaminawk thungah Babylon kaminawk, Khaldian kaminawk boih, Pekod, Shoa hoi Koa ih kaminawk, Assyria kaminawk boih; kranghoih thendoengnawk, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, kalen angraengnawk hoi ahmin kamthang kaminawk, hrang angthueng kaminawk boih athum o tih.
Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa, og sammen med dem alle Assurs sønner fagre unge menn, fyrster og herrer alle sammen, vognkjempere, navnkundige menn, alle sammen ridende på hester.
24 Nihcae loe misatukhaih hrang lakok, rel hoi hrangnawk to sin o tih, kami paroeai angzo o tih, nang kah hanah misa angvaenghaih hoi lumueknawk hoiah amthoep o ueloe, nang to takui o tih; nihcae khaeah lokcaekhaih to ka paek han, nihcae loe angmacae koeh baktiah lokcaek o tih.
De skal komme over dig med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag; store skjold og små skjold og hjelmer skal de stille mot dig på alle kanter, og jeg vil overlate dommen til dem, og de skal dømme dig med sine dommer.
25 Palungphuihaih nang khaeah kang paqoi, nihcae mah palungphuihaih hoiah na naeh o tih, hnah hoi naanawk to na aat pae o ueloe, anghmat kaminawk doeh sumsen hoiah hum o tih; na capanawk hoi na canunawk to na naeh pae o tih, anghmat kaminawk loe hmai hoiah thlaek o tih.
Jeg vil vise min nidkjærhet mot dig, og de skal fare frem mot dig i harme; din nese og dine ører skal de skjære av, og de som blir igjen av dig, skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre, og de som blir igjen av dig, skal fortæres av ilden.
26 Na khukbuennawk to na khring pae o ueloe, kahoih khukbuennawk to la o ving tih.
De skal dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker.
27 To naah hnukbang na khet moe, Izip prae na poek let han ai ah, na sak ih zaehaih, Izip prae thung hoiah na sin ih tangzat zawhhaihnawk to kang toengh sak han, tiah thuih.
Således vil jeg gjøre ende på din utukt og ditt horelevnet fra Egyptens land, og du skal ikke mere løfte dine øine til dem og ikke mere komme Egypten i hu.
28 Angraeng Sithaw mah, Khenah, nang hnuma kaminawk hoi na poekhaih palung amkhraisak kaminawk ban ah kang paek han,
For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg gir dig i deres hånd som du hater, i deres hånd som din sjel har vendt sig bort fra.
29 nihcae mah nang to hnuma o tih, toksak moe na patung ih hmuenmaenawk to na la pae o boih ueloe, bangkrai ah na suem o sut tih; tangzat to zawh moe, zae sakhaih, tangyat zawh moe, bangkrai ah na ohhaihnawk to amtueng boih tih.
Og de skal fare frem mot dig i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev, og la dig bli tilbake naken og bar, og din utuktige blusel og din skamløshet og ditt hor skal bli avdekket.
30 Nang loe Sithaw panoek ai kaminawk khaeah tangzat na zawh moe, nihcae ih krangnawk hoiah nam hnong pongah, hae hmuennawk hae na nuiah kang phaksak boeh.
Dette skal de gjøre med dig fordi du i hor har løpet efter hedningefolk, fordi du har gjort dig uren med deres motbydelige avguder.
31 Nam ya ih loklam to na pazui pongah, anih ih boengloeng to na ban ah ka suek han, tiah a thuih.
På din søsters vei har du gått; derfor rekker jeg dig det samme beger som hun måtte tømme.
32 Angraeng Sithaw mah, Nang loe nam ya ih kalen hoi kathuk boengloeng to na nae tih; to boengloeng loe paroeai acaeh boengloeng ah oh baktih toengah, nang loe minawk mah pahnui thuihaih hoi padaenghaih to na tong tih.
Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott - det rummer meget.
33 Nam nawk Samaria mah naek ih anghmanghaih hoi amrohaih boengloeng to na nae ueloe, paquih pacoengah palungsethaih hoiah na koi tih, tiah thuih.
Av rus og sorg skal du bli full - et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger.
34 To boengloeng to na nae ueloe, atui to na pazop boih tih, na koisak ueloe, na tahnu to nam tuengsak tih; Kai mah thuih boeh, tiah Angraeng Sithaw mah ang naa.
Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud.
35 To pongah Angraeng Sithaw mah, Kai nang pahnet moe, na hnuk bangah nang vah ving boeh pongah, tangzat to zawh moe, na sak ih zaehaih atho to na zok tih, tiah thuih.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du glemte mig og kastet mig bak din rygg; så bær da også du straffen for din utukt og ditt hor!
36 Angraeng mah kai khaeah, Kami capa, Aholah hoi Aholibah to lok na caek han maw? Ue, a sak hoi ih panuet thok zaehaihnawk to thui paeh;
Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Vil du dømme Ohola og Oholiba? Forehold dem deres vederstyggeligheter!
37 nihnik loe zaehaih sak hoi moe, a ban ah kami ih athii to oh, krangnawk hoiah zaehaih a sak hoi, kai hoiah sak ih a caanawk mataeng doeh krang pacah hanah hmai angbawnhaih ah a paek hoi.
For de har drevet hor, og der er blod på deres hender, med sine motbydelige avguder har de drevet hor; ja, endog sine barn, som de hadde født mig, har de latt gå gjennem ilden for dem, forat de skulde ete dem.
38 To na niah kai khaeah angzoh hoi moe, kai ih hmuenciim to amhnong hoi sak, kai ih Sabbath doeh zaa hoi ai.
Også dette gjorde de mot mig: Den samme dag gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
39 Krangnawk hmaa ah a caanawk to hum hoi, to ni roe ah kai ih hmuenciim ah angzoh hoi moe, amhnong hoi sak; khenah, to tiah ka imthung ah hmuen to a sak hoi.
Når de hadde slaktet sine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den; se, således gjorde de i mitt hus.
40 Kangthla parai ahmuen hoiah kaminawk angzoh o hanah, laicaehnawk to na patoeh hoi; khenah, nihcae loe angzoh o, nihcae hanah tui nam hluk hoi, mik ah rong nang nok hoi moe, atho kana khukbuen to nang khuk hoi.
Ja, de sendte endog bud efter menn som skulde komme langveis fra; der blev skikket sendebud til dem, og se, de kom de som du hadde badet dig og sminket dine øine og smykket dig med prydelser for.
41 Atho kana anghnuthaih pongah nang hnut hoi moe, anih hmaa ah caboi na suek hoi pacoengah, a nuiah hmuihoih tui hoi kai ih situi to na suek pae hoi.
Og du satt på et prektig leie, og et bord stod dekket foran det, og min røkelse og min olje hadde du satt på bordet.
42 Nongpata khae hoiah mawnhaih tawn ai kaminawk ih lok to tacawt, kalah kaminawk loe Sabean, tiah kawk ih praezaek hoiah angzo kami ah oh o, nihcae mah nongpata hanah ban lakok, kranghoih lumuek to angmuek o sak, tiah thuih.
Lyden av en sorgløs mengde hørtes der inne, og til de menn av folkehopen som var der, hentedes drikkebrødre fra ørkenen, og de satte armbånd på deres hender og prektige kroner på deres hoder.
43 To naah kai mah, to tangzat zaw nongpata kawng pongah, nihnik loe mitong khoek to tangzat zaw nongpata hoi zaehaih sah o tih maw? tiah ka naa.
Da sa jeg om den utslitte skjøge: Nu driver de rett hor med henne, ja med henne.
44 Nongpanawk mah tangzat zaw nongpata khaeah caeh o baktih toengah, nihcae loe nongpata khaeah caeh o; kami zoek thaih nongpata, Aholah hoi Aholibah khaeah a caeh o.
De gikk inn til henne som folk går inn til en skjøge; således gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinner.
45 Nihnik loe daan ai ah zaehaih sak hoi moe, athii longsak nongpata ah oh hoi; zaehaih a sak hoi moe, ban ah athii to oh pongah, katoeng nongpanawk mah lokcaek tih, tiah thuih.
Men rettferdige menn skal dømme dem, som horkvinner dømmes og kvinner som utøser blod; for horkvinner er de, og blod er der på deres hender.
46 Angraeng Sithaw mah, Nihnik khaeah kami paroeai ka hoih han, raihaih ka paeksak moe, hmuenmae to ka lomsak han.
For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil føre en folkeskare frem mot dem og overgi dem til mishandling og ran.
47 Paroeai kaminawk mah nihnik to thlung hoiah va o ueloe, sumsen hoiah takroek o tih; a capanawk hoi a canunawk to hum pae o ueloe, a imnawk to hmai hoiah thlaek pae o tih.
Og folkeskaren skal stene dem og hugge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå ihjel, og deres hus skal de brenne op med ild.
48 Nang hnik baktiah nongpatanawk boih mah zaehaih sak o han om ai, tiah panoeksak hanah, prae thungah to baktih zaehaih to ka toenghsak han.
Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet, og alle kvinner skal la sig advare og ikke drive slik utukt som I.
49 Na sak o ih zaehaih baktih toengah nihcae mah lok na caek o tih, krang hoiah na sak o ih zaehaih atho to na zok o tih; to naah Kai loe Angraeng Sithaw ni, tito na panoek tih, tiah thuih.
Eders utukt skal legges på eder selv, og I skal bære straffen for eders synder med eders motbydelige avguder, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
