Ezekiel 22
1 Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 kami capa, lok na caek han maw? Athii longsak vangpui lokcaek han nam sak coek boeh maw? Ue, a sak ih panuet thok hmuenawk to amtuengsak boih ah.
Og du menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodstaden? Forehold den alle dens vederstyggeligheter!
3 Anih khaeah, Angraeng Sithaw mah, Vangpui loe a thungah kami athii to longsak moe, angmah amhnong hanah krangnawk to a sak, anih ih atue loe pha tih boeh.
Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, forat din tid skal komme, du som har gjort dig motbydelige avguder og således er blitt uren!
4 Nang loe na palongh ih athii hoiah na zae boeh moe, na sak ih krangnawk hoiah nam hnong boeh; na hing boenghaih atue loe zoi boeh moe, na saning boenghaih atuenawk doeh phak boeh; to pongah Sithaw panoek ai kaminawk mah kasae thuih moe, prae congca kaminawk mah pahnui thuih hanah kang sak han, tiah thui paeh, tiah ang naa.
Ved det blod som du har utøst, er du blitt skyldig, og ved de motbydelige avguder som du har gjort, er du blitt uren, og du har fått dine dager til å nærme sig og har nådd dine år; derfor gjør jeg dig til hån for folkene og til spott for alle landene.
5 Ahmin kasae, lokpunghaih hoiah kakoi vangpui nang loe kazoi ah om kaminawk hoi angthla ah om kaminawk mah pahnui o thui tih.
De land som er nær, og de som er langt borte fra dig, skal spotte dig, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring!
6 Khenah, nang thungah kaom Israel angraengnawk boih loe tha patohhaih hoiah athii long o sak boeh.
Se, Israels fyrster i dig brukte alle sin arm til å utøse blod.
7 Nang thungah kaom kaminawk mah amno hoi ampa to patoek o: nang thungah kaom kaminawk mah angvinnawk to pacaekthlaek o moe, ampa tawn ai kami hoi lamhmainawk doeh pacaekthlaek o.
Far og mor blev ringeaktet hos dig; mot den fremmede blev det brukt vold hos dig; den farløse og enken blev undertrykt hos dig.
8 Kai ih kaciim hmuennawk to na patoek moe, kai ih Sabbath doeh panuet om ah na sak.
Mine helligdommer foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
9 Kami athii palong han pacuek kaminawk loe nang thungah oh o; maenawk nuiah buh caa kaminawk doeh nang thungah oh o, zaehaih sah kaminawk doeh nang thungah ni khosak o.
Baktalere stod frem hos dig for å utøse blod, og på dine fjell blev der ett avgudsoffer; skjenselsgjerninger skjedde hos dig.
10 Nang thungah ampa iihhaih ahmuen amhnongsak kaminawk to oh o; athii kalong nongpata hoi iip kaminawk doeh nang thungah oh o.
Farens blusel blottedes hos dig; en kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, krenkedes hos dig.
11 Nang thung ih kami maeto loe a imtaeng kami ih zu hoiah panuet thok hmuen to sak, kalah thoemto kaminawk mah loe a capa ih zu to muk pae o, nang thung ih kalah thoemto kaminawk loe angmah ih tanuh, ampa ih canu to zae o haih.
En bar sig vederstyggelig at mot sin næstes hustru, og en annen vanæret sin sønnekone i skammelig utukt, atter en annen krenket sin søster, sin fars datter, hos dig.
12 Nang thung ih kami mah athii palong hanah tangqum to lak o; a caa kapung caak hanah phoisa to na coisak, na imtaeng kaminawk ih hmuenmae to na lomh pae o moe, kai nang pahnet o boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
Gaver tok de hos dig for å utøse blod; rente og overmål tok du, og mot din næste gjorde du urett og vold, og mig glemte du, sier Herren, Israels Gud.
13 Khenah, na lomh ih hmuennawk hoi nang thungah kalong athii pongah, ban ka tabaeng.
Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet dig, og over det blod du har utøst i din midte.
14 Lok kang caek naah, na palung mah khaang thaih ueloe, na ban thacak poe tih maw? Kai Angraeng loe ka thuih ih lok baktih toengah ka sak han.
Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager da jeg vil ha med dig å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
15 Sithaw panoek ai kaminawk salakah kang haehsak phang moe, prae congca boih ah kam hetsak han, nam hnonghaih doeh kang pasaeh pae han.
Jeg vil sprede dig iblandt folkene og strø dig omkring i landene, og jeg vil ta bort fra dig all din urenhet.
16 Nangcae loe Sithaw panoek ai kaminawk salakah panuet thok ah na om o tih, to pacoengah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øine, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17 To pacoengah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
18 kami capa, Israel imthung takoh loe kai hanah sum aek ah ni oh boeh; nihcae boih loe sum pakawhaih hmai kamngaeh thung ih rong kamling sum, camphaeh, sum hoi kanglung sumtui baktiah oh o moe, sum aek ah ni a oh o.
Menneskesønn! Israels hus er blitt mig til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt.
19 To pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, nangcae loe sum aek kanglung ah na oh o boih boeh pongah, Jerusalem thungah kang pakhueng o han.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem.
20 Sum kanglung, sum kamling, sum, sumtui hoi camphaehnawk atui pakaw hanah, sumtui pakawhaih ahmuen ah, hmai pangaeh o thuih baktih toengah, nangcae doeh palungphuihaih hoiah kang lak o moe, vangpui thungah kang pakhueng o pacoengah, atui kang pakaw o han.
Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder.
21 Ue, kang lak o moe, palungphuihaih hmai hoiah kang hmuh o thuih han, nangcae loe a thungah atui nam kaw o tih.
Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den;
22 Sum kanglung loe hmai kamngaeh thungah atui amkaw baktih toengah, nangcae doeh a thungah atui nam kaw o toeng tih; to naah Kai, Angraeng mah nangcae nuiah palungphuihaih kraih thuih boeh, tito na panoek o tih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
som sølv smeltes i en ovn, således skal I smeltes i den, og I skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over eder.
23 To pacoengah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
24 kami capa, prae khaeah, Nang loe palungphuihaih niah, kho angzo ai, ciimcai ai prae ah ni na oh, tiah thui paeh.
Menneskesønn! Si til det: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag.
25 To prae thung ih tahmaanawk loe kaipui mah hang moe, moi to kaek baktih toengah, kaminawk ih hinghaih lak hanah pacaeng o boeh; hmuenmae hoi atho kana hmuennawk to a lak o; prae thungah lamhmainawk pop o sak boeh.
De profeter det har i sin midte, er en flokk av sammensvorne; de er lik en brølende løve, som raner og røver; de fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter; de gjør mange til enker der.
26 Anih ih qaimanawk loe ka patuk ih loknawk to aek o moe, kai ih ciimcai hmuennawk to panuet thok ah a sak o; ciimcai hmuen hoi ciimcai ai hmuen to pathlaenghaih tawn o ai; panuet thok hmuen hoi panuet thok ai hmuen doeh pathlaeng o ai; kai ih Sabbath to angqoi o taak moe, nihcae salakah mikhmai ang set o sak.
Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem.
27 Athung ih angraengnawk doeh moi kaek tasuinawk baktiah oh o, amsoem ai loklam hoi hmuen hak thai hanah, athii long o sak moe, kaminawk to hum o.
De fyrster det har i sin midte, er lik ulver, som raner og røver; de utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.
28 Tahmaanawk doeh Angraeng mah thui ai to mah, Angraeng Sitawh mah thuih, tiah tidoeh avang ai hnuksakhaih hmuen to a hnuk o, amsawnlok a thuih o moe, nihcae to param long hoiah pazut o.
Dets profeter stryker over med kalk for dem; de skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren, Israels Gud - enda Herren ikke har talt.
29 Prae thung ih kaminawk loe pacaekthlaekhaih, minawk ih hmuenmae taekhaih, mithoe hoi amtang kaminawk to hnaphnae o; ue, angvinnawk to amsoem ai ah pacaekthlaek o.
Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver, og den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett.
30 To prae to ka phraek han ai ah pakaakung, sipae salakah ka hmaa ah angdoet moe, pading thaih koi kami to nihcae thungah ka pakrong; toe mi doeh ka hnu ai.
Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.
31 To pongah nihcae nuiah palungphuihaih ka kraih moe, palungphuihaih hmai hoiah nihcae to ka paduek han; a sak o ih hmuennawk to angmacae lu nuiah ka kraksak let han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih, tiah thuih pae han ang naa.
Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.
