Lukas 8
1 Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
Bangʼ mano, Yesu nowuotho kodhi e dala ka dala kod gwengʼ ka gwengʼ ka olando Injili mar pinyruoth Nyasaye. Jopuonjrene apar gariyo ne ni kode,
2 og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
kaachiel gi mon moko mane osegol kuomgi jochiende kendo ochang tuochegi kaka Maria (mane iluongo ni Magdala) mane jochiende abiriyo osewuok kuome;
3 og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
Joana chi Chuza, mane jatelo e od Herode gi Susana kod mon mamoko mathoth. Mon-gi nekonyogi ka gichiwonegi gigegi giwegi.
4 Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
Kane oyudo oganda maduongʼ chokore kendo ji ne biro ir Yesu moa e dala ka dala nogoyonegi ngero niya,
5 En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
“Japur moro nodhi chwoyo kodhi. Kane oyudo ochwoyo kodhi, moko nolwar e yo mi nonyon-gi kendo winy mafuyo e kor polo nochamogi duto.
6 Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
Moko nolwar ewi lwanda mine gitwi kendo ne gitwo nikech ne gionge kod ngʼich.
7 Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
Kodhi moko nolwar e kind kudho, to ka kudhogo nodongo kod cham to ne githungʼo chamgo.
8 Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
Bende kothe moko nolwar e lowo maber. Ne gitwi kendo neginyago cham, nyadi mia moloyo kaka nochwoyo.” Kane owacho ma, nogoyo koko niya, “Ngʼat man-gi ite mar winjo wach mondo owinji.”
9 Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
Jopuonjre nopenje tiend ngerono.
10 Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
Nowacho niya, “Un osemiu rieko mar ngʼeyo gik mopondo mag pinyruoth Nyasaye, to ji mamoko awuoyonegi gi ngero, mondo omi, “‘kata ka obedo ni gingʼicho, to ok ginine gimoro; kendo gibiro siko ka giwinjo weche miwacho, to wach ok nodonjnegi.’
11 Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
“Ma e gima ngeroni nyiso: Kodhi en wach Nyasaye.
12 De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
Molwar e dir yo gin jogo mawinjo, to jachien biro kendo golo wach ei chunygi, mondo kik giyie ma wargi.
13 De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
Molwar e lwanda gin jogo ma rwako wach gi mor ka giwinje, to gionge gi tiendegi. Giyie kuom kinde moromo, to e kinde mag tem gipodho giaa.
14 Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
Kodhi molwar e dier kudho ochungo kar jogo mawinjo, to ka gidhiyo e yoregi, to parruok mar ngima, mwandu kod mor mar piny thungʼogi, ma ok gidong motegno.
15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
To kodhi manie lowo maber, ochungo kar jogo man-gi chuny malongʼo kendo maber, mawinjo wach, gikane, kendo gibedo modhil ma ginyag cham.
16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
“Onge ngʼato mamoko taya kendo umo gi atonga kata kete e bwo kitanda. Kar timo kamano, to okete ewi rachungi taya, mondo jogo madonjo one ler.
17 For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
Nimar onge gimoro mopandi ma ok nofweny, to bende onge gima lingʼ-lingʼ ma ok nongʼere kata noket e lela.
18 Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
Emomiyo paruru ahinya maber kaka uwinjo. Ngʼat man-go nomedne mi nobed gi gik mogundho; to ngʼat ma ongego kata mano moparo ni en-go nomaye.”
19 Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
Koro min Yesu gi owetene nobiro mondo ginene, to ne ok ginyal sudo machiegni kode nikech oganda.
20 Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
Ngʼat moro nowachone Yesu niya, “Minu gi oweteni ochungʼ oko, gidwaro neni.”
21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
Nodwoko niya, “Minwa kod owetena gin jogo mawinjo wach Nyasaye kendo timo.”
22 Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
Chiengʼ moro Yesu nowacho ne jopuonjrene niya, “Wadhiuru loka nam komachielo.” Omiyo negidonjo ei yie kendo giwuok gidhi.
23 Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
Kane gikwangʼ, nindo notere. Eka ahiti mangʼongo notugore e nam, koro yieno ne opongʼ gi pi kendo ne gin e chandruok maduongʼ.
24 Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
Jopuonjre nodhi ire mochiewe, kagiwachone niya, “Ruoth, Ruoth, wabiro nimo!” Nochungo oa malo kendo nokwero yamo gi apaka mager mi ahiti nopie kendo gik moko duto nokwe.
25 Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
Nopenjo jopuonjrene niya, “Ere yie ma un-go?” Luoro nomakogi kendo negiwuoro mine gipenjore giwegi niya, “Ma en ngʼa? Ochiko nyaka yembe kod pi, mi giwinje.”
26 Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
Negikwangʼ gichopo e gwengʼ miluongo ni Gerasi, man loka nam Galili.
27 Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
Kane Yesu owuok oko e dho wath, ngʼat moro man-gi jochiende moa e dalano noromo kode, kuom kinde mangʼeny ngʼatni ne pok orwako law kata dak ei ot, to nodak e dier liete.
28 Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
Kane oneno Yesu, noywak matek kendo nopodho piny e tiende, kogoyo koko gi dwol mamalo niya, “Yesu Wuod Nyasaye Man Malo Moloyo, angʼo milaro koda? Asayi, kik isanda!”
29 For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
Nimar noyudo Yesu osechiko jachien marachno mondo owuog kuom ngʼatno. Kuom kinde mangʼeny nomake, to kata nosetwe lwetene, gi tiendene gi nyororo, kendo okete e bwo jarit, nosebedo kochodo nyororo kendo jochiende ne riembe nyaka e thim.
30 Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
Yesu nopenje niya, “Nyingi ngʼa?” Nodwoko niya, “Wan oganda” nikech jochiende mangʼeny nosedonjo kuome.
To negisiko gikwaye mondo kik ochikgi gidhiyo e Bur Matut Maonge Gikone. (Abyssos g12)
32 Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
To kweth maduongʼ mag anguro ne kwayo e bath got kanyo. Jochiendego nosayo Yesu mondo oyie gidonji eigi, mi nomiyogi thuolo.
33 Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
Kane jochiendego nowuok oa ei ngʼatno, negidhiyo gidonjo ei angurogo, kendo kweth angurogo noringo matek koluwo aridiridi mochomo nam mi giduto ne githo ei pi.
34 Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
Kane jogo makwayo angurogo noneno gima nosetimore, negiringo mi gidhi gitero wach ne ji duto modak e dala kendo e gwengʼno.
35 Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
Mi ji nowuok mondo gine gino mosetimore. Kane gibiro ir Yesu, negiyudo ngʼatno ma yande jochiende nosewuok kuome, kobedo piny e tiend Yesu, korwakore kendo ka parone ni kare; mi luoro nomakogi.
36 Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
Jogo mane oneno gima notimore nonyiso ji kaka ngʼat mane nigi jochiende nochangi
37 Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
Eka ji duto manie gwengʼ Gerasi duto nokwayo Yesu mondo odar odhi owegi, nikech luoro maduongʼ nomakogi. Omiyo nodonjo ei yie kendo noa kanyo.
38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
Ngʼat mane jochiende owuok kuome, nosaye mondo oyie odhi kode, to Yesu notame, kawachone niya,
39 Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
“Dogi dala kendo inyis ji gik madongo ma Nyasaye osetimoni.” Omiyo ngʼatno nowuok odhi molando ne dala duto gik mangʼeny ma Yesu nosetimone.
40 Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
Koro kane Yesu odwogo, oganda norwake nimar negirite giduto.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
Eka ngʼato moro ma nyinge Jairo, jatich sinagogi, nobiro mogoyo chonge piny e tiend Yesu, kosaye mondo odhi ode,
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
nikech nyare achiel kende, nyako madirom ja-higni apar gariyo, ne tho. Ka Yesu ne ni e yo, oganda maduongʼ nothungʼe mane gichiegni hinye.
43 og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
To dhako moro ne ni kanyo mane osebedo ka iye chwer kuom higni apar gariyo to onge ngʼat mane nyalo change.
44 hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
Nobiro gi yo katoke kendo nomulo riak lawe, kendo iye machwer nochok gikanyono.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
Yesu nopenjo niya, “En ngʼa momula?” Kane giduto gikwero, Petro nowacho niya, “Ruoth, ok ineye kaka ji olwori kendo othungʼi.”
46 Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
To Yesu nowacho niya, “Ngʼato moro omula; angʼeyo ma nikech teko osewuok kuoma.”
47 Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
Bangʼ kane dhakono oneno ni ok onyal aa ma ok ofwenyore, nobiro ka otetni kendo nopodho e tiend Yesu. Nohulo e nyim ji duto gimomiyo nomule kendo kaka nochango sano sano.
48 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
Eka nowachone niya, “Nyara, yieni osechangi. Dhi gi kwe.”
49 Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
Kane oyudo Yesu pod wuoyo, ngʼato moro nobiro moa e od Jairo, ma jatend sinagogi, mowacho niya, “Nyari osetho, omiyo kik ichand japuonj kendo.”
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
Kane owinjo ma, Yesu nowachone Jairo niya, “Kik iluor, bed gi yie kendo obiro chango.”
51 Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
Kane ochopo e od Jairo, ne ok oyie ni ngʼato moro amora mondo odonj kode makmana Petro, Johana gi Jakobo kod wuon nyathi gi min mare.
52 Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
Gie kindeno, ji duto ne goyo nduru kendo Yesu nowachonegi niya, “Weuru ywak nimar ok otho to onindo aninda.”
53 Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
Neginyiere, nikech negingʼeyo ni osetho.
54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
To nomako lwet nyakono kendo nowacho niya, “Nyathina, chungi ia malo.”
55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
Chunye noduogo, kendo nochungʼ oa malo gisano. Eka Yesu nowachonegi mondo gimiye gimoro ocham.
56 Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
Jonywolne nohum, to nomiyogi chik ni kik ginyis ngʼato moro amora gima nosetimore.
