Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
Bangʼ mano, Ruoth noyiero ji piero abiriyo gariyo mamoko, kendo noorogi ariyo, ariyo mondo otel nyime e mier duto kod kamoro amora mane obiro dhiyoe.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Nowachonegi niya, “Cham ochiek mathoth, to jotich nok kuom mano kwauru Ruodh keyo mondo oor jotich odhi e puothe mar keyo.
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
Dhiuru! Aorou mondo udhi mana kaka rombe e dier ondiegi.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
Kik utingʼ ofuku mar pesa, kata ofuku mar wuoth, kata mana opato, kendo kik umos ngʼato e yo.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
“Ka udonjo e ot to wachuru mokwongo ni, ‘Kwe obedi e odni.’
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
Ka ngʼat kwe ni kanyo to kwe maru nobed kuome; to ka ok kamano, to kweuno noduognu.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
Beduru e odno, ka uchamo kendo umadho gimoro amora ma gimiyou, nimar jatich owinjore gi pokne. Kik uwuothi ka ua e ot ka ot.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
“Ka udonjo e dala mi orwaku to chamuru gino ma oket e nyimu.
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
Changuru joma tuo man kanyo kendo wachnegiuru ni, ‘Pinyruoth Nyasaye osekayo machiegni kodu.’
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
To ka udonjo e dala moro to ok orwaku, dhiuru e akek yore kendo uwach niya,
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
‘Kata mana buch dalau momoko e tiendewa watengʼo oko. To beduru kungʼeyo maler ni: Pinyruoth Nyasaye osekayo machiegni.’
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
Awachonu ni nobed maber-ber ne Sodom maloyo dalano.
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
“Mano kaka unune malit un jo-Korazin! Mano kaka unune malit un jo-Bethsaida! Nimar ka dine honni motimnugi dinetim ne Turo gi Sidon to dine giseweyo richo chon ka girwakore gi lep gugru, kendo gibet ka gibukore gi buru.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
To enobed maber-ber ne Turo gi Sidon e ndalo mar ngʼado bura moloyo ne un.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
To in Kapernaum bende ibiro tingʼori malo nyaka polo koso? Ooyo, ibiro lwar piny nyaka piny joma otho. (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
“Ngʼat ma winjou, winja, ngʼat modagiu odaga, kendo ngʼat modaga odagi jal ma noora.”
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
Ji piero abiriyogo noduogo kod ilo mi giwacho niya, “Ruoth, nyaka jochiende bende winjowa ka wagologi e nyingi.”
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Nodwoko niya, “Ne aneno Satan kalor aa e polo mana ka mil polo.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
Asemiyou loch mondo unyon thuonde gi thomoni kendo uloo teko duto mag jasigu bende onge gima nohinyu.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
To kik ubed moil ni jochiende winjou, to beduru moil ni nyingu ondiki e polo.”
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
E sechego ka Roho Maler nomiyo Yesu opongʼ gi ilo, nowacho niya, “Apakoi, Wuonwa, Ruodh polo gi piny, nikech isepando gigi ne joma riek gi joma osomo, to isefwenyogi ne nyithindo matindo. Ee, Wuora, nimar mano ema ne berni kotimore.
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
“Wuonwa oseketo gik moko duto e lweta. To onge ngʼama ongʼeyo Wuowi makmana Wuoro kende, bende onge ngʼama ongʼeyo Wuoro makmana Wuowi kaachiel gi joma Wuowi oyiero mondo ofwenynegi.”
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
Eka nolokore ir jopuonjrene kendo nowachonegi kar kendgi niya, “Ogwedh wenge maneno gik munenogi.
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
Nimar awachonu ni jonabi kod ruodhi mangʼeny ne gombo neno gik munenogi, to ne ok gineno kendo winjo gik muwinjogi, to ne ok giwinjo.”
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
Chiengʼ moro achiel, ngʼat moro molony e chik nochungʼ mondo otem Yesu, nopenjo niya, “Japuonj, en angʼo monego atim eka ayud ngima mochwere kaka girkeni mara?” (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
Nodwoko niya, “Angʼo mondiki e chik? Isome nade?”
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
Nomedo dwoke niya, “‘Her Jehova Nyasaye ma Nyasachi gi chunyi duto gi paroni duto, gi tekoni duto kendo gi riekoni duto;’ kendo ni, ‘Her wadu kaka iherori iwuon.’”
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
Yesu nodwoke niya, “Isedwoko kare, tim kamano, eka inibed mangima.”
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
To kaka nodwaro mondo onenre ngʼat mariek, nomedo penjo Yesu niya, “Nyawadwa to en ngʼa?”
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
Yesu nodwoke niya, “Ngʼat moro ne wuotho koa Jerusalem ka oridore Jeriko, kendo nopo kopodho e lwet jomecho. Ne gilonyo lepe, gigoye, kendo giweye kochiegni tho.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
To noyudo jadolo moro wuotho koluwo, yorno, to kane oneno ngʼatno, nobaro moluwo bath yo komachielo.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Kamano bende, ja-Lawi moro kane ochopo kanyo monene nokadho gi komachielo.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
To ja-Samaria moro mane dhi wuoth nochopo kama ne ngʼatno nitie, kendo ka nonene, nokeche.
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
Nodhi ire motweyo adhondene kooloe mo kod divai. Eka noketo ngʼatno e ngʼe pundane owuon kendo notere e od bworo kendo norite maber.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
Kinyne nogolo pesa mamingli mag fedha ariyo nomiyo jarit odno. Nowachone ni, ‘Rite to ka aduogo abiro chuli nengo ma imedo ritego!’
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
“Kuom ji adekgi ere miparo ni ne en wadgi ngʼat mane opodho e lwet jomechogo?”
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Ngʼat molony gi chik nodwoko niya, “En ngʼat mane okeche.” Eka Yesu nowachone niya, “Dhi kendo itim kamano.”
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Kane oyudo Yesu gi jopuonjrene ni e yo, nochopo gwengʼ kama dhako miluongo ni Maritha norwake e ode.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
Ne en gi nyamin mane iluongo ni Maria, mane obet piny, e tiend Ruoth kowinjo gima owacho.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
To Maritha nodich gi tich mangʼeny mane nyaka tim. Nodhi ire mopenjo niya, “Ruoth, ok idewo ni nyaminwa oweya atiyo mana kenda nyise mondo okonya!”
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
Ruoth nodwoke niya, “Maritha, Maritha, iparori kendo ithagori kuom gik mangʼeny kayiem,
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
to gimoro achiel kende ema dwarore. Maria oseyiero gima ber moloyo kendo ok nomaye ngangʼ.”
