Lukas 23
1 Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
Ululundamano lwoli lukhima, vakhaghilikha u Yesu khwa Pilato.
2 Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
Vakhategula uuhumbeda, vakhaya, “Tumbwene munu uyo iyanche ikhilunga kyeto, wuibencha uuhuhumya isongo khutwa, pwu akhinchova umwene ukhuta vekreste, ukhurudeva.”
3 Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
U Pilati akhambunchaakhata, “Uve veve khuludeva vavayuta?” U Yesu akhanda akhata, “Uve vevewichova iwo.”
4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
U Pilati akhambula Untwa umbakha na vayaluluneleno,
5 Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
“Sanikhuyevona inongwa khu munu uyu.” Avene vakhagega vakhata, “Akhasogelenchaga avanu, alikhumanyisya khuvuyahudi khwoni, ukhutengulila khugalilea lino aliapa.”
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
U Pilati avileapulikhe inchi, akhavuncha umunu uyuva khugalile?
7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
Avilealumanyile ukhuta alepasi pavulongonchi wa Herode, namwope ale khu Yerusalemu khufigono vila.
8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
Herode avile ambwene u Yesu, akhowikhe fincho ulwa uhava alondaga uuhumbona isikhu nyingi. Apolikhe inogwa ncha mwene alekhunogwa ukhulola ifichago ifivombukha nu mwene.
9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
Herode akhambula u Yesu amamenyu amingi, u Yesu sakhanda khinu.
10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
Avatwa avavakha paninie na vasimbi vakhima nuluvipo nukhughiga.
11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
U Herode paninie na vasikhali vamwene, vakhadukhila nukhumbelda, nu khufwekha imienda iminonu, pwavakha khilivula u Yesu khwa Pilati.
12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Herode nu pilati vakhavavumanyani uuhuma isikhu ila, (khuwadilo valefitina).
13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
U Pilati akhavilaga paninie avatwa avavakha na valogonchi na vanu voni,
14 Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
Akhavavula, “Mugegile umunu uyu ndu munu uveilogoncha avanu vavombage imbivi mulolage, wune mbunche khuvulogolo ukhuliumwe, saniyewene inogwa khumunu uyu khunogwa nchoni inchu umwe msitakhile umwene.
15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
Akhabela, u Herode, akhiwile khuliufwe, lolaga khisikhuli khikhwoni akhiavombile iklunogelanice itabu iya vufwe.
16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
Pwu nikhug'ega nukhundakha.
Lulwakhuva u Pilati adendulile ukhugwa yumo khuvayahudi usikhe ukhwa lukhekhelo.
18 Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
Voni vakhapwata, vakhata, “Mug'enche uywa, mutodendulile u Baraba!”
19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
U Baraba akhugiwe khunogwa ncha mwene mumbunchege nukhuluda.
20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
U Pilati akhambula khavili, alikhunogwa ukhundekha u Yesu.
21 Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
Avenevalikhupwuta, valikhuta, “Abudiwage, abudiwage.”
22 For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
Akhavavuncha ulwadatu, “Umunu uyu avombile vuvivivukhi? Saneyewene inongwa iyikhugegela ufwe umwene. Apyaniemalile ukhuntova nikhindikhesya.”
23 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
Pwu valikhukhasya khulupwate uluvakha, valikhukhunogwa abudiwage. Amameyu gavenu galikhugiga u Pilati.
Pwu u Pilati akhalamula ukhavapa uvunogwa wavo.
25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
Akhandekhesya ulauvivanogwagwa uveakhugiwe khunogwa iya mbivi nukhubuda. Pwu akhag'umya u Yesu khuvunogwe wavo.
26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
Valivelikhug'elekha, vakhamwibata umunu yumo alikhutambuliwa Simioni uvakhukirene, akhumilekhukhilunga, vakhatwekha ikhidamig'ania, au khukhoga u Yesu.
27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
Ululundamano lwa vanu, na vadala avavipele nuuhulila khwaajili ya mwene, valikhukhonga.
28 Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
Pwu akhavasyetukhila, u Yesu akhavavula, “Mwivakhencha vamu Yerusalemu, mlekhe ukhudilila una, mwililelage yumwe navana vinyo.
29 Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
Lolaga, ifigonofi khwincha valata, “Vasayiwe avasavikhola na matumbu gagosaulilola, namavele ugasagosinche.
30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
Pwuvalafivulaga ifyamba, “Mtugwele, 'Nutwamba, 'Mtugubekhile.'
31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
Vanavevivombo inogwa incho khubikhi umwigu, yiva ndakhekhi gugavekhuvumile?”
32 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
Avagosi vavili avage, avanangi vaveli, vagegiwa paninie vakhabudiwe.
Vavilevafikhe apitambuliwa Fuvu lya twe, pwuvakhambuda paninie navala avatulanogwa, yumo khungyo nuyuge khuhege.
34 Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
U Yesu akhata, “Dada uvasyekhele, ulwakhuva savalumayile inchovivomba. “Avene vakhatova ekura, ukhugava emienda gwemwene.
35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
Avanu vaimile valikhulola avalogonchi vavo wuvikhubeda, vita, “Avapokhile avage, lino wipokha yuve, anave umwene ve Kreste umwana va Nguluve, umbalanche.”
36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
Avasikhali navope valikhubeda, vakhahegelela khumwene, nukhupa isiki,
37 og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
Valikhuta, “unave uve ulikhiludeva vavayuta wipokhe yove”
38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
khwale nuvusimbe pakyanya uwasimbiwe”UYU VE KHULUDEVA VAVAYULE.”
39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
Utulanogwa yumo akhadukha akhata, “Uve siveve Krete? Wipokhe yove nafwe”
40 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
Pwu uyugekhanda akhanda, akhadukha akhata, “Uve savukhudwada u Nguluve, nayuve ulimbukhegi vuvuwa?
Ufwe pwutuleapa khuvuyelweli, ulwakhuva ufwe tukhwambilila khila ikhinogelanile khumbomboncheto. Umunu uyovombile ikhivivi.”
42 Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
Akhogelenche, “Yesu, ugumbukhage apyawukhigela khuludwa lwakho.”
43 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
U Yesu akhambula, “Wideghage nikhuuhuvula, ilelo iye wivapaninie nunu khuludeva.”
44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
Apogwale usikhi saa tisa, ikhisi yekhincha ikhiluga khyoni mpakha saa tisa,
45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
Ulumuli lwa linchuva lukhanchima. Pwu umwenda ugwamutembile gukha diefukha pagati ukhuhuma khukyanya.
46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
Akhalila fincho, u Yesu akhata, “Dada mmavokho gakho nikhuyevikha inumbula yago, “Avileachovile ewo akhafwa.
47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
Pwu u Akhida avileawenenchivombikhe ewo akhag'inia Unguluve akhata, “Lweli umunu uyu akhale golofu.”
48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
Ululundamano lwa vanu avainchila paninie kwilola vavilevalolile imbombo inchivombikhe, valikhuvuya vitova ififuvafyavene.
49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
Pwu avamanyani vamwene, navadala avakhogile ukhukhuma khugalitaya vaimilekhuvutali valikhulola imbombo incho.
50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
Lola, pale numunu alikhutambuliwa Yusufu, alepanie na vakhagi, umunu unonu ugolofu,
51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
(Saidekhane nuvulamunchi wa mbombo nchavo), ukhukhuma, kukhu Arimathayo mumbunchege uwa vavayula, uwapulikhega uludeva lwa Nguluve.
52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
Umunu uyu, akhahegelela khwa Pilati, akhadova umbili gwa Yesu.
53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
Akhamwisya, nukhubina numwenda akhambikha mumbuguli uwapunji wa iliwe, ilyoasikhuli umunuaviagelile ukhufyeliwa.
54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
Khyale khigono, khyakhutegulila Isabato wuyekhagelile.
55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
Avadala, avakhumile nave khutalilenya, valikhukonga, vakhalola ilipumba numbile gwamwenu wuvagoninche.
56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
Vakhavuya nukhutegula ukhuboda, imono inonu, ikhigono ikhya sabato vakhagatolukha ukhukhoga indagilo.
