Markus 1
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
Uvwu vwu vutengulilo wa limenyu lya Yiisu Kriste, Nswambe va Nguluve.
2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
Ndavwuwa lesimbiwe nu nyamalago Yesaya, “Lole nihonsuha unsuhiwa vangu mumbolongolo hulyove, unyahutesania enjela yakho.
3 En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Elimenyu lya munu uveikhwelanga ndodasi, “Mmalesyage injela ya Ntwa; mgolosyage injela incha mwene.”
4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
O Yohani ainchile, alekuncha ndodasi nu hulumbilila ulyancho ulwa khupela khu lusyekhelo lwa mbivi.
5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
Ekhelunga khoni ekhya Yudea na avanu voni ava mu Yerusalemu valutile khumwene. Valekhyonchiwa nnmwene ndugaasi ulwa Yordani, valechupela imbivi incga vene.
6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
O Yohani afwalaga umwenda gwa lwage lwa ngamia nu ombote gwa ngwembe mukhivina lchya mwene, alinchaga imanji nu wukhi vwa mwinyasi.
7 Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
Alumbilile nu khuta, “Pwale yomo uveikhwincha munsana nndyone unyamakha agalutelile khulyone, one saniwesya ukhugundame nu ukhuhudula indegekhe incha vilatu ifya mwene.
8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
One navoochiche na amagasi, leno umwene ikhovonchaga umwe nu umepo umbalache.”
9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
Yakhomile amanchova agoo ukhuta Yiisu ainchile ukhukhuma Nazareti eya Galileya, pwu aonchiwe nu Yohani mundugasi ulwa Yolodani.
10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
Imisekhe Yiisu wikhwinamkha ukhukhuma mu ndugasi, akhavona khukhyanya khule mwanchi nu umepo ikhwikha pakhyanya pamwene ndekhengundya.
11 En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
Elimenyu lekhakhuma khukyanya, “Uve ole Nswambago vegane. Nekhuganile uvwe.”
12 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Usekhe gugwa umepo akhamwomelencha ukhuluta khulodasi.
Avile khuludasi amanchuva arobaini, alekhugeliwa nu Ntavangwa u setano. Ale pupaninie ni ifikanu ifya mwinyasi, pwu avasukhiwa valekhuntangela.
14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
Pwu vwu ibatiwe Yohani, u Yiisu akhincha khu Galileya alekhulumbilela alimenyu lya Nguluve,
15 Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
Alekhuta, “Unsekhe gusilile, uludeva lwa Nguluve lukhegelile. Pelega nu khwidika elimenyu.”
16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
Vwuilotanincha ndukhanji mwanyanja eya Galileya, akhambona u Simoni nu olokhololwe u Ndeleya vilakhela inyafu incha vene mu nyanja ulwa khuva vavombaga embombo eya khulova.
17 Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
Yiisu akhavavola ukhuta, “Mwinchage, mung'ongage, nikhovavekha ukhuva valovi va vanu.”
18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
Unsekhe gugwa vakhanchilekha inyafu valekhunkonga.
19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
U Yiisu walotile pavutali padebe, akhambona u Yakobo unswambe va Zebedayo nu Yohani alokololwe; vale mu mbwato valekhutenda inyafu.
20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Na vope akhavelanga vahandekha u Dada vavene u Zebedayo mu bwato na avavombi avagongoliwa, vakhankonga.
21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
Vovanchifikhe hu Kaperinaumu, elinchuva lya isabato, u Yiisu akhingila mu sinagogi mukhumanyisya.
22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Valeswigila lelyo alemanyisye, ulwa khuva alekhuvamanyisya ndu munu unyalulagelo sandavovwa vavimanyisya amasimbi.
23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
Unsekhe gugwa khwale nu munu mu sinagogi lya vene uveale ni mepo imbivi, pwu akhaywega,
24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
Akhata, “Tulene khehi ekhya huvomba nuve, Yiisu va Nazareti? Winchile khukhutoyancha? Nekhumanyile ule veni. Uve ulembalanche vemwene va Nguluve!”
25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
U Yiisu akhanchibencha imepo nu khunchova, “Nunala mukhome mgati mumwene!”
26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
Pwu imepo embivi yekhagwisya pasi nu ikhahuma mumwene vwu ilelo khu limenyu elya pa kyanya.
27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
Avanu voni valekhuswiga, pwu valekhuvonchana khela munu, “Khenu kheli ekhe? Lumanyisyo ulopya ulunyalulagilo? Ulwa khulagila imepo imbivi ukhumpwulikha!”
28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Elimenyu lya mwene likhamanyekhekha ekhelunga khyoni khya Galileya.
29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
Unsekhe gugwa vwa khomile mu sinagogi, vakhingila mbunchenge uvwa Simioni nu Ndeleya vovale nu Yakobo nu Yohani.
30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
Leno ukwive va Simioni alekhogona avile ne khoma, pwu unsekhe gugwe vakhambula u Yiisu.
31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
Pwu akhincha, akhamwibata ekhevokho, nu khumwinula; ekhoma yekhakhega, akhatengula ukhuvatangela.
32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
Lyakhemikhe elijuva volesemile, vakhandetela avanu voni avale watamu, avange avale ni mepo imbivi.
33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
Ikhelunga khyoni wakhalundamana pwu paninie pa ndyango.
34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Akhavapokha vingi avale vatamu va vitamu nu ukhuvahencha imepo ukhunchova, ulwa khuva nchamanyile.
35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
Akhalavela ukhusisismkha panavusiku, vwu khunchige ne khisi; akhahega akhaluta pa vwukhale akhesaya ukhwe.
36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
Simioni na voni avale paninie nu mwene valekhondonda.
37 Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
Vakhambona nu khumbula, “Ukhuta voni vikholonda”
38 Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
Akhavavola, “Tuvokhe pavunge, khunji mumbojenge, pwu nelumbilela nukhwa. Khyomene ninchile apa.”
39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
Akhalota akhagendela Galileya yoni, alekhulumbelela mu masinagogi gavene nu ukhunchibencha imepo.
40 En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
Unyabuuba yumo akhincha khumwene. Alekhodova; akhafugama nu khuta, “INgave vwinogwa, umbombe neve nonu.”
41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
Vwuikhulugiwa ne khisa, u Yiisu akhagolosya ekhevokho khya mwene akhankolela, akhata, “Ninogwa. Uvwe nonu.”
42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
Unsekhe gugwa ubuuba vukhakhega, akhava nonu.
43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
Yiisu akhambolanincha ukhuta akhege unsekhe gugwa,
44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
Akhambula ukhuta, “Usite ukhonchova elimenyu khwu munu yeyone, pwu lotaga, ukhevonesye khuvatekhenchi, ukhakhumie enekhelo eya uvuvalanche ndavovwa alagile u Mose, yeve luvonekhelo khuvene.”
45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
Pwu alekhuluta nu khutengula ukhupangila khela munu elimenyu lichadala khwoni pwu u Yiisu akhalemwa ukhwingila khuvulegefu mumbunchenge. Pwu akhatama aponu pavukhale avanu vakhincha khumwene ukhuhuma ukhyoni.
