Psalmorum 69
1 in finem pro his qui commutabuntur David salvum me fac Deus quoniam intraverunt aquae usque ad animam meam
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 infixus sum in limum profundi et non est substantia veni in altitudines maris et tempestas demersit me
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 laboravi clamans raucae factae sunt fauces meae defecerunt oculi mei dum spero in Deum meum
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 multiplicati sunt super capillos capitis mei qui oderunt me gratis confortati sunt qui persecuti sunt me inimici mei iniuste quae non rapui tunc exsolvebam
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 Deus tu scis insipientiam meam et delicta mea a te non sunt abscondita
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 non erubescant in me qui expectant te Domine Domine virtutum non confundantur super me qui quaerunt te Deus Israhel
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 quoniam propter te sustinui obprobrium operuit confusio faciem meam
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 extraneus factus sum fratribus meis et peregrinus filiis matris meae
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 quoniam zelus domus tuae comedit me et obprobria exprobrantium tibi ceciderunt super me
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 et operui in ieiunio animam meam et factum est in obprobrium mihi
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 et posui vestimentum meum cilicium et factus sum illis in parabolam
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 adversum me exercebantur qui sedebant in porta et in me psallebant qui bibebant vinum
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 ego vero orationem meam ad te Domine tempus beneplaciti Deus in multitudine misericordiae tuae exaudi me in veritate salutis tuae
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 eripe me de luto ut non infigar liberer ab his qui oderunt me et de profundis aquarum
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 non me demergat tempestas aquae neque absorbeat me profundum neque urgeat super me puteus os suum
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 exaudi me Domine quoniam benigna est misericordia tua secundum multitudinem miserationum tuarum respice me
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 et ne avertas faciem tuam a puero tuo quoniam tribulor velociter exaudi me
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 intende animae meae et libera eam propter inimicos meos eripe me
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 tu scis inproperium meum et confusionem et reverentiam meam
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 in conspectu tuo sunt omnes qui tribulant me inproperium expectavit cor meum et miseriam et sustinui qui simul contristaretur et non fuit et qui consolaretur et non inveni
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 et dederunt in escam meam fel et in siti mea potaverunt me aceto
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 fiat mensa eorum coram ipsis in laqueum et in retributiones et in scandalum
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 obscurentur oculi eorum ne videant et dorsum eorum semper incurva
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 effunde super eos iram tuam et furor irae tuae conprehendat eos
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 fiat habitatio eorum deserta et in tabernaculis eorum non sit qui inhabitet
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 quoniam quem tu percussisti persecuti sunt et super dolorem vulnerum meorum addiderunt
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 adpone iniquitatem super iniquitatem eorum et non intrent in iustitia tua
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 deleantur de libro viventium et cum iustis non scribantur
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 ego sum pauper et dolens salus tua Deus suscepit me
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 laudabo nomen Dei cum cantico magnificabo eum in laude
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 et placebit Deo super vitulum novellum cornua producentem et ungulas
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 videant pauperes et laetentur quaerite Deum et vivet anima vestra
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 quoniam exaudivit pauperes Dominus et vinctos suos non despexit
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 laudent illum caeli et terra mare et omnia reptilia in eis
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 quoniam Deus salvam faciet Sion et aedificabuntur civitates Iudaeae et inhabitabunt ibi et hereditate adquirent eam
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 et semen servorum eius possidebunt eam et qui diligunt nomen eius habitabunt in ea
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
