< Psalmorum 54 >

1 in finem in carminibus intellectus David cum venissent Ziphei et dixissent ad Saul nonne David absconditus est apud nos Deus in nomine tuo salvum me fac et in virtute tua iudica me
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David, då zifitarne kom og sagde til Saul: «David held seg løynd hjå oss.» Gud, frels meg ved ditt namn, og døm meg til min rett ved di kraft!
2 Deus exaudi orationem meam auribus percipe verba oris mei
Gud, høyr mi bøn, vend øyra til ordi frå min munn!
3 quoniam alieni insurrexerunt adversum me et fortes quaesierunt animam meam non proposuerunt Deum ante conspectum suum diapsalma
For framande stend upp imot meg, og valdsmenner stend meg etter livet; dei hev ikkje Gud for augo. (Sela)
4 ecce enim Deus adiuvat me Dominus susceptor animae meae
Sjå, Gud hjelper meg, Herren er den som held uppe mi sjæl.
5 avertet mala inimicis meis in veritate tua disperde illos
Det vonde skal falla tilbake på deim som lurar på meg; gjer deim til inkjes i din truskap!
6 voluntarie sacrificabo tibi confitebor nomini tuo Domine quoniam bonum
Med viljugt hjarta vil eg ofra til deg; ditt namn vil eg prisa, Herre, for det er godt.
7 quoniam ex omni tribulatione eripuisti me et super inimicos meos despexit oculus meus
For det friar meg ut or all naud, og på mine fiendar ser mitt auga med lyst.

< Psalmorum 54 >