< Proverbiorum 19 >

1 melior est pauper qui ambulat in simplicitate sua quam torquens labia insipiens
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 ubi non est scientia animae non est bonum et qui festinus est pedibus offendit
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 stultitia hominis subplantat gressus eius et contra Deum fervet animo suo
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 divitiae addunt amicos plurimos a paupere autem et hii quos habuit separantur
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 testis falsus non erit inpunitus et qui mendacia loquitur non effugiet
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 multi colunt personam potentis et amici sunt dona tribuenti
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 fratres hominis pauperis oderunt eum insuper et amici procul recesserunt ab eo qui tantum verba sectatur nihil habebit
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 qui autem possessor est mentis diligit animam suam et custos prudentiae inveniet bona
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 testis falsus non erit inpunitus et qui loquitur mendacia peribit
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 non decent stultum deliciae nec servum dominari principibus
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 doctrina viri per patientiam noscitur et gloria eius est iniqua praetergredi
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 sicut fremitus leonis ita et regis ira et sicut ros super herbam ita hilaritas eius
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 dolor patris filius stultus et tecta iugiter perstillantia litigiosa mulier
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 domus et divitiae dantur a patribus a Domino autem proprie uxor prudens
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 pigredo inmittit soporem et anima dissoluta esuriet
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 qui custodit mandatum custodit animam suam qui autem neglegit vias suas mortificabitur
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 feneratur Domino qui miseretur pauperis et vicissitudinem suam reddet ei
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 erudi filium tuum ne desperes ad interfectionem autem eius ne ponas animam tuam
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 qui inpatiens est sustinebit damnum et cum rapuerit aliud adponet
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 audi consilium et suscipe disciplinam ut sis sapiens in novissimis tuis
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 multae cogitationes in corde viri voluntas autem Domini permanebit
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 homo indigens misericors est et melior pauper quam vir mendax
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 timor Domini ad vitam et in plenitudine commorabitur absque visitatione pessimi
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 abscondit piger manum suam sub ascella nec ad os suum adplicat eam
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 pestilente flagellato stultus sapientior erit sin autem corripueris sapientem intelleget disciplinam
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 qui adfligit patrem et fugat matrem ignominiosus est et infelix
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 non cesses fili audire doctrinam nec ignores sermones scientiae
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 testis iniquus deridet iudicium et os impiorum devorat iniquitatem
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 parata sunt derisoribus iudicia et mallei percutientes stultorum corporibus
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.

< Proverbiorum 19 >