Proverbiorum 14

1 sapiens mulier aedificavit domum suam insipiens instructam quoque destruet manibus

Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.

2 ambulans recto itinere et timens Deum despicitur ab eo qui infami graditur via

Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.

3 in ore stulti virga superbiae labia sapientium custodiunt eos

I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.

4 ubi non sunt boves praesepe vacuum est ubi autem plurimae segetes ibi manifesta fortitudo bovis

Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.

5 testis fidelis non mentietur profert mendacium testis dolosus

Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.

6 quaerit derisor sapientiam et non inveniet doctrina prudentium facilis

Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.

7 vade contra virum stultum et nescito labia prudentiae

Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.

8 sapientia callidi est intellegere viam suam et inprudentia stultorum errans

Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.

9 stultis inludet peccatum inter iustos morabitur gratia

Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.

10 cor quod novit amaritudinem animae suae in gaudio eius non miscebitur extraneus

Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.

11 domus impiorum delebitur tabernacula iustorum germinabunt

Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.

12 est via quae videtur homini iusta novissima autem eius deducunt ad mortem

Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.

13 risus dolore miscebitur et extrema gaudii luctus occupat

Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.

14 viis suis replebitur stultus et super eum erit vir bonus

Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.

15 innocens credit omni verbo astutus considerat gressus suos

Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.

16 sapiens timet et declinat malum stultus transilit et confidit

Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.

17 inpatiens operabitur stultitiam et vir versutus odiosus est

Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.

18 possidebunt parvuli stultitiam et astuti expectabunt scientiam

Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.

19 iacebunt mali ante bonos et impii ante portas iustorum

Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.

20 etiam proximo suo pauper odiosus erit amici vero divitum multi

Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.

21 qui despicit proximum suum peccat qui autem miseretur pauperi beatus erit

Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.

22 errant qui operantur malum misericordia et veritas praeparant bona

Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?

23 in omni opere erit abundantia ubi autem verba sunt plurima frequenter egestas

Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.

24 corona sapientium divitiae eorum fatuitas stultorum inprudentia

Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.

25 liberat animas testis fidelis et profert mendacia versipellis

Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.

26 in timore Domini fiducia fortitudinis et filiis eius erit spes

Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.

27 timor Domini fons vitae ut declinet a ruina mortis

Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.

28 in multitudine populi dignitas regis et in paucitate plebis ignominia principis

Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.

29 qui patiens est multa gubernatur prudentia qui autem inpatiens exaltat stultitiam suam

Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.

30 vita carnium sanitas cordis putredo ossuum invidia

Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.

31 qui calumniatur egentem exprobrat factori eius honorat autem eum qui miseretur pauperis

Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.

32 in malitia sua expelletur impius sperat autem iustus in morte sua

I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.

33 in corde prudentis requiescit sapientia et indoctos quoque erudiet

I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.

34 iustitia elevat gentem miseros facit populos peccatum

Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.

35 acceptus est regi minister intellegens iracundiam eius inutilis sustinebit

Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.