Lamentationes 5

1 recordare Domine quid acciderit nobis intuere et respice obprobrium nostrum

Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!

2 hereditas nostra versa est ad alienos domus nostrae ad extraneos

Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.

3 pupilli facti sumus absque patre matres nostrae quasi viduae

Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.

4 aquam nostram pecunia bibimus ligna nostra pretio conparavimus

Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.

5 cervicibus minabamur lassis non dabatur requies

Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.

6 Aegypto dedimus manum et Assyriis ut saturaremur pane

Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.

7 patres nostri peccaverunt et non sunt et nos iniquitates eorum portavimus

Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.

8 servi dominati sunt nostri non fuit qui redimeret de manu eorum

Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.

9 in animabus nostris adferebamus panem nobis a facie gladii in deserto

Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.

10 pellis nostra quasi clibanus exusta est a facie tempestatum famis

Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.

11 mulieres in Sion humiliaverunt virgines in civitatibus Iuda

Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.

12 principes manu suspensi sunt facies senum non erubuerunt

Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.

13 adulescentibus inpudice abusi sunt et pueri in ligno corruerunt

Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.

14 senes de portis defecerunt iuvenes de choro psallentium

Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.

15 defecit gaudium cordis nostri versus est in luctu chorus noster

Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.

16 cecidit corona capitis nostri vae nobis quia peccavimus

Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!

17 propterea maestum factum est cor nostrum ideo contenebrati sunt oculi nostri

Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -

18 propter montem Sion quia disperiit vulpes ambulaverunt in eo

for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.

19 tu autem Domine in aeternum permanebis solium tuum in generatione et generatione

Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.

20 quare in perpetuum oblivisceris nostri derelinques nos in longitudinem dierum

Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?

21 converte nos Domine ad te et convertemur innova dies nostros sicut a principio

Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!

22 sed proiciens reppulisti nos iratus es contra nos vehementer

For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.