Lamentationes 3
1 ALEPH ego vir videns paupertatem meam in virga indignationis eius
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 ALEPH me minavit et adduxit in tenebris et non in lucem
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 ALEPH tantum in me vertit et convertit manum suam tota die
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 BETH vetustam fecit pellem meam et carnem meam contrivit ossa mea
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 BETH aedificavit in gyro meo et circumdedit me felle et labore
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 BETH in tenebrosis conlocavit me quasi mortuos sempiternos
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 GIMEL circumaedificavit adversum me ut non egrediar adgravavit conpedem meam
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 GIMEL sed et cum clamavero et rogavero exclusit orationem meam
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 GIMEL conclusit vias meas lapidibus quadris semitas meas subvertit
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 DELETH ursus insidians factus est mihi leo in absconditis
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 DELETH semitas meas subvertit et confregit me posuit me desolatam
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 DELETH tetendit arcum suum et posuit me quasi signum ad sagittam
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 HE misit in renibus meis filias faretrae suae
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 HE factus sum in derisu omni populo meo canticum eorum tota die
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 HE replevit me amaritudinibus inebriavit me absinthio
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 VAV et fregit ad numerum dentes meos cibavit me cinere
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 VAV et repulsa est anima mea oblitus sum bonorum
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 VAV et dixi periit finis meus et spes mea a Domino
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 ZAI recordare paupertatis et transgressionis meae absinthii et fellis
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 ZAI memoria memor ero et tabescet in me anima mea
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 ZAI hoc recolens in corde meo ideo sperabo
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 HETH misericordiae Domini quia non sumus consumpti quia non defecerunt miserationes eius
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 HETH novae diluculo multa est fides tua
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 HETH pars mea Dominus dixit anima mea propterea expectabo eum
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 TETH bonus est Dominus sperantibus in eum animae quaerenti illum
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 TETH bonum est praestolari cum silentio salutare Domini
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 TETH bonum est viro cum portaverit iugum ab adulescentia sua
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 IOTH sedebit solitarius et tacebit quia levavit super se
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 IOTH ponet in pulvere os suum si forte sit spes
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 IOTH dabit percutienti se maxillam saturabitur obprobriis
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 CAPH quia non repellet in sempiternum Dominus
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 CAPH quia si abiecit et miserebitur secundum multitudinem misericordiarum suarum
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 CAPH non enim humiliavit ex corde suo et abiecit filios hominis
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 LAMED ut contereret sub pedibus suis omnes vinctos terrae
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 LAMED ut declinaret iudicium viri in conspectu vultus Altissimi
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 LAMED ut perverteret hominem in iudicio suo Dominus ignoravit
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 MEM quis est iste qui dixit ut fieret Domino non iubente
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 MEM ex ore Altissimi non egredientur nec mala nec bona
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 MEM quid murmuravit homo vivens vir pro peccatis suis
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 NUN scrutemur vias nostras et quaeramus et revertamur ad Dominum
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 NUN levemus corda nostra cum manibus ad Dominum in caelos
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 NUN nos inique egimus et ad iracundiam provocavimus idcirco tu inexorabilis es
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 SAMECH operuisti in furore et percussisti nos occidisti nec pepercisti
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 SAMECH opposuisti nubem tibi ne transeat oratio
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 SAMECH eradicationem et abiectionem posuisti me in medio populorum
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 FE aperuerunt super nos os suum omnes inimici
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 FE formido et laqueus facta est nobis vaticinatio et contritio
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 FE divisiones aquarum deduxit oculus meus in contritione filiae populi mei
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 AIN oculus meus adflictus est nec tacuit eo quod non esset requies
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 AIN donec respiceret et videret Dominus de caelis
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 AIN oculus meus depraedatus est animam meam in cunctis filiabus urbis meae
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 SADE venatione ceperunt me quasi avem inimici mei gratis
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 SADE lapsa est in lacu vita mea et posuerunt lapidem super me
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 SADE inundaverunt aquae super caput meum dixi perii
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 COPH invocavi nomen tuum Domine de lacis novissimis
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 COPH vocem meam audisti ne avertas aurem tuam a singultu meo et clamoribus
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 COPH adpropinquasti in die quando invocavi te dixisti ne timeas
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 RES iudicasti Domine causam animae meae redemptor vitae meae
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 RES vidisti Domine iniquitatem adversum me iudica iudicium meum
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 RES vidisti omnem furorem universas cogitationes eorum adversum me
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 SEN audisti obprobria eorum Domine omnes cogitationes eorum adversum me
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 SEN labia insurgentium mihi et meditationes eorum adversum me tota die
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 SEN sessionem eorum et resurrectionem eorum vide ego sum psalmus eorum
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 THAU reddes eis vicem Domine iuxta opera manuum suarum
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 THAU dabis eis scutum cordis laborem tuum
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 THAU persequeris in furore et conteres eos sub caelis Domine
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
