< Job 34 >

1 Und wieder hob Elihu an und sprach:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 "Ihr Weisen, höret meine Worte, und ihr Verständigen, leiht mir das Ohr!
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 Das Ohr prüft ja die Worte, gleichwie der Gaumen Essen kostet.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Das Rechte laßt uns wählen und unter uns erkunden: Was ist richtig?
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 Gesagt hat Job: 'Ich bin schuldlos, und Gott hat mir mein Recht entzogen.
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Ich werde um mein Recht betrogen, und meine Qual ist ganz entsetzlich.'
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 Wo ist ein solcher Mann wie Job, der Lästerung wie Wasser trinkt
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 und der Gemeinschaft hat mit Übeltätern, mit Frevlern Umgang?
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 Er spricht: 'Der Mann hat nichts davon, wenn er mit Gott in Freundschaft lebt.'
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Drum hört mir zu, ihr klugen Leute! Fern sei's, daß Frevel Gott begeht und Unrecht der Allmächtige!
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 Nein, nur des Menschen Tun vergilt er ihm, und nach des Mannes Wandel läßt er's ihm ergehen.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Wahrhaftig, Gott handelt nicht ungerecht, und der Allmächtige beugt nicht das Recht.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Wem nur auf Erden hat er aufgetragen, wem aufgebürdet irgendeinen Teil der Welt?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 Wenn er auf sich nur achtete und seinen Geist und Odem an sich zöge,
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 verginge alles Fleisch zumal; zu Staube würde dann der Mensch.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 Hast du Verstand, dann höre dies, leih meiner Worte Laut dein Ohr!
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Kann denn in Milde, wer das Recht haßt, herrschen? Willst du ihn denn beschuldigen, er sei zu sehr gerecht?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Ihn, der zu einem König sprechen kann: 'Verworfener!', 'Du Frevler!' zu dem Vornehmen,
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 der nicht Partei für Fürsten nimmt und nicht bevorzugt Reiche vor den Armen. Sie alle sind ja seiner Hände Werk.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 In einem Augenblicke sterben sie, und mitten in der Nacht wird aufgestört ein Volk und muß davon; Tyrannen setzt man ohne alles Zutun ab.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 Auf eines jeden Weg hinblicken seine Augen, und er sieht eines jeden Schritte.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 Nicht Finsternis, nicht Dunkel ist, wo sich die Übeltäter bergen könnten.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 Denn er bestimmt, daß vor Gericht man nicht vor einem Menschen, vielmehr vor Gott erscheinen muß.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 Er kann die Mächtigen zerschmettern ohne lange Untersuchung; an ihre Stelle setzt er andere.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Weil er sie unterscheiden kann von ihren Sklaven, drum stürzt er selbst sie mitten in der Nacht, daß sie vernichtet werden.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 Er geißelt sie wie Missetäter vor aller Augen,
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 weil sie von ihm gewichen, auf keinen seiner Wege Rücksicht nehmen.
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 Sie lassen das Geschrei des Armen zu ihm kommen, daß er der Elenden Geschrei vernehmen muß.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 Und ruht er einmal aus, wer möchte dies verdammen? Wenn er das Antlitz birgt, wer sieht ihn dann? Er ordnet an bei einem andern Volke und bei andern Leuten,
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 daß nicht ein frevelhafter Mensch darüber herrsche, daß der Zerstreuung nicht ein Volk verfalle.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 So sollte man zu Gott wohl sagen: 'Ich trage es und will nicht irre werden.
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 Belehre Du mich über das, was ich nicht sehe! Und tat ich Böses, will ich's nimmer tun!'
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 Soll etwa er nach deinem Sinn vergelten, weil da das 'Wähle du, nicht ich' so hassest, und du weißt selbst nicht das geringste?
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Mir werden kluge Leute sagen und weise Männer, die mich hören:
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 'Ganz, ohne Einsicht redet Job, und seinen Worten fehlt die Überlegung.'
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Als Muster wird sich Job für alle Zeit bewähren bei Schlechten wegen seiner Art zu folgern.
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 Zu seiner schlechten Aufführung fügt er noch einen Frevel; auf uns hier schlägt er ein und redet Freches wider Gott."
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»

< Job 34 >